Bergen kommune · politikk · beslutninger
Se hva politikerne skal behandle, les korte forklaringer og gå videre til de offisielle dokumentene når du vil vite mer.
Offisiell kildeBergen kommunes offentlige kilder
Automatisk oppdatertSist kontrollert 3.9., 08:48
Åpen beta167 kommende saker registrert
Alle 167 offentlige saker forklares kort med KI og lenkes til kommunens originaldokumenter.
tirsdag 8. september kl. 16:00 · 38 saker
Saken gjelder godkjenning av protokollene fra utvalg for finans, kultur og næring sine møter 03.06.2026 og 10.06.2026. Forslaget til vedtak er at protokollene godkjennes, og dokumentet angir at protokollene ble godkjent. Dokumentet er datert 24. juli 2026 og signert elektronisk av Birgitte W. Bratland, førstekonsulent.
Sak 123/26 legger fram oversikt over dokumenter til gjennomsyn for utvalg for finans, kultur og næring datert 08.09.2026, med vedlegg knyttet til saken. Dokumentet er datert 24. juli 2026 og utarbeidet av Birgitte W. Bratland, førstekonsulent, og er godkjent elektronisk. Hovedkonsekvensen er at utvalget får tilsendt relevante saksdokumenter for forberedelse og gjennomgang før møtet.
Saken omhandler skriftlige spørsmål til utvalg for finans, kultur og næring som er besvart siden forrige møte. Spørsmålsstiller får anledning til å stille oppfølgingsspørsmål i møtet. Spørsmålene publiseres i spørsmålsregisteret så snart de er mottatt i bystyrets kontor, og kan søkes frem etter type, utvalg og representant. Dokumentet er datert 27. august 2026 og utarbeidet av Birgitte W. Bratland.
Saken gjelder Bergen kommunes høringsuttalelse til Vest politidistrikts forslag om å redusere politistasjonsdistrikter fra 14 til 9, innføre tilpassede politistasjoner, fase ut fire stasjoner og opprettholde tre geografiske driftsenheter. Byrådet støtter behovet for effektiv ressursbruk, men uttrykker sterk bekymring for redusert polititilstedeværelse i Bergen, økt responstid ved infrastrukturproblemer og tap av kompetansearbeidsplasser. Kommunen ber om sterkere funksjoner på bergenssidene i Bergen sør og nord, samt videre dialog om beredskap og forebyggende samarbeid.
Forslaget ber om unntak fra informasjonsplikten i åpenhetsloven for eksport av varer, teknologi og tjenester underlagt eksportkontrolloven, særlig rettet mot forsvars- og sikkerhetsindustrien. Unntaket omfatter ikke informasjon om grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold, og krav om aktsomhetsvurderinger påvirkes ikke nå. Bergen byråd vurderer forslaget som å ha ubetydelig innvirkning på kommunens virksomhet og foreslår å avgi høringssvar uten merknader, da endringen anses som en avgrenset innskrenking av innsynsretten.
Saken gjelder høring av forslag til ny forskrift om tilfluktssteder. Bergen kommune støtter modernisering av regelverket og vektlegger erfaringer fra Ukraina, men påpeker uklar begrepsbruk mellom tilfluktsrom/tilfluktssteder, manglende tilgang for kommunen til komplett oversikt over private tilfluktsrom og behov for tydeligere ansvarsdeling med Sivilforsvaret. Kommunen ber om statlige føringer for dekningsgrad, klarere krav til kritiske virksomheter, konkretisering av veiledning fra DSB/Sivilforsvaret og bedre vurdering av økonomiske konsekvenser og finansieringsbehov.
Forslaget gir høringsuttalelse til departementets endringer i reglene for interkommunalt samarbeid og støtter at tiltakene adresserer sentrale utfordringer. Hovedpunkter: åpning for at kommunalt oppgavefellesskap som eget rettssubjekt kan utøve myndighet (enkeltvedtak/forskrift), avvikling av vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, og en rekke styrings- og innsynsregler. Konsekvenser omfatter økt mulighet for samarbeid om flere oppgaver, men også risiko for demokratisk underskudd, uklarhet om erstatningsansvar og behov for regler om uttreden/utelukkelse og rollefordeling i parlamentariske kommuner.
Saken gjelder oppfølging av høring i Utvalg for finans, kultur og næring 22.06.2026 om samfunnssikkerhet og beredskap i Bergen kommune. Høringen ble iverksatt på bakgrunn av bekymringer om manglende beredskapsplaner i alle enheter, uklar oversikt i byrådet, fragmentert organisering, risiko ved omorganisering, manglende trening og øving, rapportert tyveri eller uautorisert tilgang til beredskapsdokumenter, manglende framdrift i sivile beskyttelsestiltak og alvorlige hendelser som ikke håndteres tilfredsstillende. Formålet er å få belyst status og forbedringsbehov, samt avklare ansvar, kontroll og samordning. Utvalget skal i etterfølgende møte trekke konklusjoner og beslutte oppfølging.
Forslaget: Vedta gjennomføring av gjenoppbygging av Olsvikskjenet gangbro med total investeringsramme på 25 mill. kroner og finansiering fra avsatte midler i vedtatt handlings- og økonomiplan (budsjettpost 723005). Bakgrunn: Den tidligere broen ble påkjørt og ødelagt 31. juli 2023. Ny bro planlegges som tre spenn med prefabrikkerte betongelementer, universell utforming, belysning, rekkverk og varmekabler; prosjektet er ferdig prosjektert og avtaler med grunneiere og bygge‑/rammetillatelse er på plass. Viktige konsekvenser: Totalkostnad 25 mill., forventet refusjon fra forsikring på 16 mill. og merverdiavgiftskompensasjon på 4 mill., netto kommunal prosjektkostnad 5 mill. Arbeidet er startet og investering medfører låneopptak for nettobeløpet; driftskostnadene forventes ikke økt.
Saken gjelder gjennomføringsvedtak for bygging av ny 11er kunstgressbane på Slettebakken som skal erstatte en midlertidig bane før bygging av Slettebakken Arena kan starte. Prosjektet har en kostnadsramme på 29 mill. kroner, hvorav 11,6 mill. budsjetteres i 2026 og 17,4 mill. i 2027, finansiert fra BUD1195. Bymiljøetaten koordinerer rekkefølgekravene, Etat for idrett bygger banen, arbeid planlegges å starte høst 2026 og ferdigstilles våren 2027. Demontering og gjenbruk av kunstgress og lysmaster dekkes av eget kunstgressprogram; det vil ikke medføre økte driftskostnader, men investeringen gir låneopptak og kapitalutgifter som er estimert i saken.
Saken gjelder vedtak av møteplan for Utvalg for finans, kultur og næring for 2027. Forslaget bygger på bystyrets møteplan og foreslår videreføring av hovedregelen om onsdagsmøter med start kl. 16.00. Vedtaksforslag: møteplan for 2027 fastsettes til 20. januar, 24. februar, 7. april, 12. mai, 2. juni, 9. juni, 25. august, 6. oktober, 10. november, 1. desember og 9. desember. Dokumentet er datert 1. september 2026 og undertegnet elektronisk.
Saken gjelder avtaler om å flytte godshavnen fra Dokken/Jekteviken til Ågotnes og tilhørende aksjetransaksjoner mellom Bergen kommune (BK), Øygarden kommune (ØK), Bergen Havn AS (BH) og Bergen Havn Ågotnes AS (BHÅ). Forslaget omfatter fire avtaler som regulerer flytting, omstrukturering av eierskap (BK kjøper 20 % av BH for MNOK 2; ØK øker sin eierandel i BHÅ til 65 %), tinglyst servitutt som binder arealer til havneformål og en aksjonæravtale om drift og utvikling av Ågotnes som regional godshavn. Bakgrunnen er bystyrevedtak og utredninger om nedskalert, trinnvis flytteprosjekt for å frigjøre Dokken til byutvikling og unngå store investeringer i BH. Konsekvensene er at BK får 70 % eierandel i BH og frigjør areal for byutvikling, ØK overtar hovedansvaret for å utvikle Ågotnes som godshavn, avtalt driftsovergang sikrer kontinuitet i varestrømmer, og transaksjonene krever en investeringss
Saken gjelder en revidert opsjonsavtale mellom Bergen kommune og Nygårdstangen Utvikling AS (NUAS) om mulig salg av kommunale eiendommer på Nygårdstangen for å realisere Byarena, boliger, hotell, næring, ny kollektivterminal og underjordisk parkeringsanlegg. Opsjonen gir NUAS rett til å kjøpe eiendommene mot MNOK 130 og forplikter NUAS til å bygge parkeringsanlegg kommunen kan kjøpe netto for MRD 1,17. Opsjonen må utøves innen 18 måneder etter godkjent reguleringsplan. Byrådet vurderer avtalen som balansert, hvor NUAS påtar seg grunnrisiko og forpliktelser overfor VLFK, samt at kommunen får eierkontroll over nytt parkeringsanlegg og mulighet for aksjepost i Byarena. Byrådet anbefaler at bystyret gir byrådet fullmakt til å inngå opsjonsavtalen, med forutsetning om at endelig kjøpsavtale og finansiering av parkeringsanlegget fremlegges for bystyret.
Byrådet foreslår at bystyret vedtar en overordnet eiendomsstrategi for Bergen kommune som skal gi mål, retning og rammer for langsiktig, helhetlig styring og prioritering av kommunens eiendomsportefølje. Strategien beskriver behov for bedre oversikt, tverrsektoriell styring, mer effektiv bruk av bygg/arealer, målrettede investeringer og brukerinvolvering, og fastsetter fem konkrete mål for eiendomsvirksomheten. Strategien gir føringer for videre tiltak innen eksisterende budsjett- og fullmaktsrammer; tiltak som krever ekstra midler må vurderes i handlings- og økonomiplanen.
Forslaget gir en overordnet gjennomgang av Bergen kommunes økonomi og utsikter for 2026, med særlig fokus på pleie- og omsorgstjenesten. Byrådet konkluderer med at kommunen fortsatt har krevende økonomi til tross for forbedret resultat i 2025, og anbefaler videre omstilling, effektivisering og lavere investeringsnivå for å styrke handlingsrommet. Saken peker på økende utgifter til pleie og omsorg, høy gjeldsgrad og pensjonskostnader som sentrale utfordringer, samt demografisk aldring, usikker innvandring og behov for statlig rammeplassering som viktige konsekvenser for kommende økonomiplan 2027–2030.
Saken gjelder fornying av vann- og avløpsledninger i Kvernabekkvegen (Stendavatnet–Titlestadvegen), ca. 1,7 km, inkludert fornying av ca. 50 m kommunal spillvannsledning og etablering av ca. 225 m ny spillvannsledning med kummer. Byrådet anbefaler gjennomføring med kostnadsramme (P85) kr 180 mill. og styringsramme (P50) kr 148 mill. Prosjektering starter 2026, byggestart 2027 og ferdigstillelse 2029. Kostnadene dekkes fra vedtatt investeringsbudsjett; prosjektet gir en beregnet gebyrøkning på om lag kr 60 første år.
Forslag om gjennomføring av totalrehabilitering og utvidelse av Storetveit skole (Storetveitvegen 125) inkludert nytt undervisningsbygg og en ny basketballhall. Elevkapasiteten økes fra 450 til 600. Prosjektet innebærer rehabilitering av eksisterende undervisnings- og administrasjonsbygg, riving av kroppsøvingsblokken og bygging av nytt undervisningsbygg og idrettshall. Bygget skal ferdigstilles innen første kvartal 2030; elever flyttes midlertidig til Ulriken fra januar 2027. Anbefalt total investeringsramme (P85) er 866,4 mill. kroner, med styringsmål (P50) 780,3 mill. Det er innarbeidet 856,8 mill. i HØP 2026–29; udekket behov 9,6 mill. foreslås innarbeidet i HØP 2027–30. Årlige driftskostnader estimeres til 9,9 mill. fra 2030. Tiltak inkluderer bevaring av deler av eksisterende bygningsmasse, krav om sirkularitet og bruk av fjernvarme.
Saken gjelder gjennomføringsvedtak for Slettebakken idrettsby fase 1A, som omfatter tiltak før igangsetting av to felleshaller: ny avkjørsel til Slettebakken borettslag, planovergang og lysregulering for Bybanen, midlertidig tilkomst, snarvei til Fysak, grunninfrastruktur, deler av overvannsløsning og utomhusplan. Byrådet foreslår å gjennomføre prosjekt 4974 med en investeringsramme på 69 mill. (P50), finansiert av avsatte midler i vedtatt budsjett; tiltakene må ferdigstilles i rekkefølge før igangsettingstillatelse for felleshallene, og oppstart prosjektering er planlagt høsten 2026 med ferdigstillelse i 2029.
Sak om sluttmelding for prosjekt I0420 Alvøen idrettshall. Prosjektet omfattet en ny 4 000 m² idrettshall med flerbrukshall, bordtennishall, driftsarealer, garderober, styrkerom, tribune, kontorer og opparbeidede uteområder. Bygget er ferdigstilt og åpnet 22. august 2025; det har solceller som reduserer energibruk og CO₂-utslipp med om lag 60 prosent. Prosjektet ble gjennomført som samspills- og totalentreprise og ble ferdigstilt 2,5 måneder før avtalt overtakelse. Økonomisk er sluttkostnaden 256,8 mill. kroner, noe som gir et mindreforbruk på 0,4 mill. i forhold til justert budsjett (257,2 mill.). Avvik fra opprinnelig ramme skyldes hovedsakelig mangler ved overvannsanlegg, strømanlegg i parken og grunnforhold. Byrådet anbefaler at sluttmeldingen godkjennes og at resterende midler trekkes inn i 2. tertialrapport 2026.
Sak om sluttmelding for investeringsprosjektet Steinsvikkroken botiltak (D0510) som omfatter bygging av seks utleieleiligheter med personalbase på Sandsli for personer med utviklingshemming og rusutfordringer. Prosjektet ble ferdigstilt og overtatt i 2025, evaluert til snitt 4,6, og oppfyller krav til universell utforming og Husbankens krav. Totale kostnader ble 72,6 mill. kr (inkl. mva), med Husbanktilskudd på 11,5 mill. og et mindreforbruk på ca. 4,8 mill. i forhold til justert budsjett. Byrådet vurderer tilbudet som godt, men påpeker at kostnad per boenhet (~12 mill. kr) er høyt, og foreslår godkjenning av sluttmeldingen, avsetning på 0,3 mill. til gjenstående forpliktelser og inndragning av resterende mindreforbruk på ca. 4,5 mill. ved neste anledning.
Saken gjelder anmodning om å øke investeringsrammen for Nedre Totland bofellesskap (gnr/bnr 57/6) med 31,4 mill. kr etter at totalentreprenør Byggmester Markhus gikk konkurs i jan. 2026, noe som førte til ett års forsinkelse og betydelige merkostnader. Ny anbefalt totalramme (P85) blir 135,9 mill. kr, og prosjektleders styringsmål (P50) settes til 119,7 mill. kr. Økningen innebærer økte kapitalkostnader (renter og avdrag) på over 43 mill. kr sammenlignet med vedtaket i 2024. Byrådet anbefaler at bevilgningen gis og at udekket behov på 31,4 mill. innarbeides i handlings- og økonomiplan 2027–2030.
Saken gjelder godkjenning av endringer i samarbeidsavtalen for Vest brann- og redningsregion KO etter at Aurland, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal har søkt om å bli deltakerkommuner. Endringene oppdaterer deltakerliste og eierandeler, presiserer formålsteksten om samarbeid med Vest 110 og IUA, justerer representantskapets møte- og stemmeregler, oppretter en styreplass for nye Sogn-kommuner, regulerer årlig opptak og midlertidig deltakelse på selvkost, språklige presiseringer og ikrafttredelse. Konsekvenser: Avtalen endres for å inkludere nye deltakerkommuner og tilpasse styrings- og beslutningsprosesser; endringene antas ikke å gi andre administrative eller økonomiske konsekvenser utover at antall deltakerkommuner øker. Byrådet anbefaler bystyret å vedta den reviderte samarbeidsavtalen.
Byrådet legger fram en ny særavtale i Helsefellesskapet i bergensområdet om samarbeid ved høynet beredskap, sikkerhetspolitiske kriser og krig, som strategisk samarbeidsutvalg vedtok i mars 2026. Avtalen klargjør ansvarsdeling, etablerer en koordineringsgruppe, krever samordnede beredskapsplaner, øvelser og kompetanseheving, og regulerer mobilisering av personell og samarbeid med nasjonale myndigheter og Forsvaret. Avtalen i seg selv gir ingen direkte økonomiske konsekvenser for Bergen kommune, men følgearbeid og endringer i tjenestene må vurderes ved senere økonomiplanrullering; avtalen trer i kraft når den er signert av alle parter.
Forslag: Bystyret skal ta BIRs Statusrapport 2025 om bossnettet i Bergen sentrum til orientering og endre den årlige statusrapporten til en renovasjonsrapport for lovpålagt virksomhet som legges fram annethvert år (neste i 2028). Bakgrunn: BIR har drevet bossnettet siden 2015; blått nett er i hovedsak ferdig, grønt nett bygges ut fram mot 2030, og 11 330 husholdninger var tilknyttet ved årsslutt 2025. Konsekvenser: Matavfall skal prøves som egen fraksjon i grønt nett (blått nett krever ombygging), videre utbygging krever investeringer (forventet total 1 473 MNOK) og rapporteringen utvides til også å dekke renovasjonsfaglige mål.
Forslaget endrer kommunens finans- og gjeldsreglement for å tydeliggjøre bystyrets og byrådets roller, tilpasse mål for avkastning og lånerente til endringer i selvkostforskriften, hjemle kommunens kredittrating, og innføre krav til hovedbankforbindelse, utlån og kredittramme. Rammer for refinansieringsrisiko, maksimalstørrelse på enkeltinnlån, vektet rentebindingstid (1,5–3 år) og driftslikviditet (45 dager) er justert, krav om forsikring av verdipapirhandel fjernet, og detaljerte resultatregler flyttes til årsrapport. Det er ingen direkte økonomiske konsekvenser av selve reglementet; byrådet anbefaler vedtak.
Saken gjelder godkjenning av vedtektsendringer for Stiftelsen Det norske arboret, vedtatt av styret 3. november 2025 og 21. april 2026. Endringene moderniserer formål, styresammensetning, fagråd, daglig ledelse og stiftelsesrettslige bestemmelser: styret fastsettes til fem medlemmer, Universitetet i Bergen, Bergen kommune og etterkommere etter Fritz C. Rieber oppnevner ett medlem hver, stiftelsen selv oppnevner et medlem fra genressursforvaltning, og fagrådet oppnevner ett medlem. Daglig leder ansettes av styret og gis tydeligere ansvar. Vedtektene krever enstemmig styrevedtak, godkjenning fra alle stiftere og Stiftelsestilsynet. Byrådet anbefaler at Bergen kommune godkjenner endringene under forutsetning av godkjenning fra øvrige stiftere og Stiftelsestilsynet; ingen økonomiske konsekvenser for kommunen er angitt.
Bergen kommune gir høringsuttalelse til NOU 2026:4 og støtter videre vurderinger av kjernekraft i Norge. Byrådet er positivt innstilt til at kjernekraft kan inngå i energimiksen for regionen, og ber nasjonale myndigheter åpne for etablering samt følge opp funn og barrierer for å fremskynde prosesser. Bakgrunnen er behovet for stabil, forutsigbar og utslippsfri energi i Bergensregionen og utfordringer med krafttilgang. Konsekvenser som løftes frem er behov for klarere kommuneroller, vurdering av nabokommuners regionale virkninger, økt beredskap, kompetansebygging og utredning av økonomisk risiko og kommunale oppgaver ved eventuell utbygging.
Bystyrets kontor mottok 02.07.2026 krav om lovlighetskontroll fra fire bystyrerepresentanter mot merknad 9 i vedtaket i sak 152/26 – Revidert budsjett 2026 / 1. tertialrapport 2026. Forretningsutvalget har sendt kravet til utvalg for finans, kultur og næring for behandling 9. september 2026, bedt byrådet om en vurdering før møtet, og foreslår at utvalget innstiller til bystyret som behandler kravet 23. september 2026. Forslaget til vedtak gir to alternativer: enten at bystyret opphever sitt vedtak og ber byrådet legge fram ny sak, eller at bystyret opprettholder vedtaket og oversender kravet til Statsforvalteren i Vestland for endelig avgjørelse. Vedleggene inneholder krav om lovlighetskontroll og byrådets vurdering.
Forslaget fra Diane Alexandra Berbain (SV) ber bystyret be byrådet om å anskaffe Decidim eller tilsvarende fleksibel og brukervennlig digital plattform for å styrke innbyggerdeltakelse. Plattformen skal gjøre dialog og medvirkning mer strukturert, åpen og tilgjengelig, spore beslutningsprosesser, fasilitere innbyggerprosesser og skape rom for innflytelse på kommunens nettsider. Forretningsutvalget oversendte forslaget til byrådet for utredning, med krav om notat før 23.09.26 og innstilling fra utvalg for finans, kultur og næring.
Representantforslag fra Trond Tystad (BL) ber bystyret be byrådet ta opp med lokalt politi og sentrale myndigheter hvordan politiets utstyr og opplæring i regionen kan styrkes planmessig. Målet er at Bergen nærmer seg å bli område nummer to i Norge med komplett politiberedskap for ekstreme trusler og samtidig kunne fungere som en andre innsatsstyrke ved hendelser andre steder. Forretningsutvalget oversendte forslaget til byrådet for utredning, med krav om notat til bystyret innen 23.09.2026; utvalget for finans, kultur og næring skal avgi innstilling.
Byrådet rapporterer etter kommuneloven §10-2, 6. ledd om vedtak i saker av prinsipiell betydning for 1. halvår 2026. Rapporten viser at byrådet fattet 150 vedtak i perioden, fordelt på kategorier som byutvikling, høringsuttalelser, tilskudd, forkjøpsrett og diverse, og konkluderer med at byrådet ikke har fattet vedtak i saker av prinsipiell betydning. Forslaget er at bystyret tar rapporteringen til orientering; saken har ingen økonomiske konsekvenser.
Forslaget overfører myndighet for forvaltning av kommunale landbrukseiendommer, viltforvaltning og landbruksveier til Avdeling for landbruk på nivå 1 i Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett. Dette omfatter eiendommer egnet for ordinær jord- og skogbruksdrift, viltansvar etter viltressursloven og tilbakeføring av landbruksveier fra Plan- og bygningsetaten. Bakgrunnen er at Avdeling for landbruk er kommunens eneste landbruksfaglige miljø og anses best skodd til aktiv, bærekraftig forvaltning og næringsrettet verdiskapning. Endringene skal gjennomføres innen eksisterende budsjettrammer, innebærer overføring av én stilling for viltforvaltning og krever samhandlingsrutiner mellom Avdeling for landbruk, Bymiljøetaten og Etat for bygg og eiendom for å ivareta friluftsliv, naturmangfold og grunneieransvar.
Deloitte har gjennomført eierskapskontroll av Eviny AS på oppdrag fra kontrollutvalget. Rapporten konkluderer med at Bergen kommune i hovedsak har etablert tilfredsstillende eierstyring og at Eviny i stor grad etterlever kommunens eierskapsmelding og eierstrategi. Revisor avdekker imidlertid mangler som anbefales fulgt opp, blant annet behov for revisjon av aksjonæravtalen (2002), bedre dokumentasjon av eierdialog, opplæring for bystyret og etablering av rutiner for systematisk oppfølging og rapportering til bystyret. Kontrollutvalget foreslår å ta rapporten til orientering og sende den til bystyret, som bes om å følge opp anbefalingene og rapportere tilbake innen desember 2026.
Saken følger opp Deloittes forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll av Bergen Havn AS. Bystyret tok rapporten til orientering og ba byrådet følge opp anbefalingene 2–6, inkludert at eierskapsoppfølging inngår i neste folkevalgtopplæring, og rapportere til kontrollutvalget innen mai 2026. Byrådet har svart punktvis; noen tiltak (rollebeskrivelser og opplæring) er fulgt opp, mens tiltak om retningslinjer for valgkomite, styrevurdering og internkontroll ikke er komplett fulgt. Dokumentet ber om ny tilbakerapportering innen ett år og foreslår at kontrollutvalget og bystyret tas til foreløpig orientering.
Saken gjelder byrådets oppfølging av forvaltningsrevisjon av kommunikasjon med innbyggerne i Bergen. Bystyret ba byrådet følge anbefalingene og rapportere oppfølging innen mai 2026; byrådsleder har sendt svar med gjennomgang av tiltak og status. Hovedtiltak omfatter enkel og forståelig nettsideinformasjon, universell utforming, økt gjennomføring av klarspråkkurs, tjenesteavtaler for Innbyggerservice, tiltak for ikke-digitale brukere, planer for krisekommunikasjon ved bortfall av EKOM med etablering av fysiske informasjonspunkter, testing mot sårbare målgrupper og retningslinjer for trygg bruk av kunstig intelligens. Sekretariatet vurderer tilbakemeldingen som tilfredsstillende og foreslår å sende saken til bystyret til orientering.
Saken gjelder rullering av planene for forvaltningsrevisjon og eigarskapskontroll 2024–2028. Kontrollutvalet foreslår å starte rulleringa ved å hente innspel frå medverknadsråd og bystyreutval før saka går til bystyret, med mål om avslutta rullering hausten 2026. Vedtaksforslaget er at kontrollutvalet sender saka vidare for innspel, og at bystyret tek prosessen til orientering og legg mottekne innspel som merknader. Dokumentet gir oversikt over vedtatte prosjekt, budsjett og praktisk gjennomføring av rulleringa.
Deloitte har gjennomført forvaltningsrevisjon av kjøp, leie og vedlikehold av eiendom i Bergen kommune (okt 2023–juli 2026). Rapporten konkluderer med at kommunen mangler en vedtatt helhetlig eiendomsstrategi og vedlikeholdsstrategi, at rutiner for dokumentasjon av markedssøk og brukerinvolvering er svakere ved leie enn ved kjøp, og at saksbehandling ved ekspropriasjon og oppfølging av planlagt vedlikehold ikke er tilstrekkelig formalisert. Anbefalingene omfatter å utarbeide eiendoms- og vedlikeholdsstrategier, formalisere rutiner for markedsvurdering, forhandlinger, brukerinvolvering, ekspropriasjonssaker og oppfølging av gjennomført vedlikehold. Kontrollutvalget anbefales å ta rapporten til orientering og sende den til bystyret; bystyret bes be om oppfølging og rapportering innen februar 2027.
Saken gjelder eventuelt i utvalg for finans, kultur og næring 8. september 2026. Ingen konkrete saker eller vedtak er listet; det er opplyst at saker til eventuelt fremsettes i møtet. Dokumentet er datert 1. september 2026 og signert elektronisk av Birgitte W. Bratland, førstekonsulent.
tirsdag 8. september kl. 16:00 · 25 saker
Sak om godkjenning av protokoller fra utvalg for barnehage, skole og idretts møter 02.06.2026 og 09.06.2026. Vedlagt følger protokollene, og forslaget er at protokollene godkjennes i møtet. Dokumentet er datert 15. juli 2026 og signert elektronisk av førstekonsulent Anette H. Drabløs. Bakgrunn er at utvalget avholdt møter 2. og 9. juni 2026 og har utarbeidet protokoller som nå legges fram for formell godkjenning. Konsekvensen er at godkjenning vil gjøre protokollene endelige og gjeldende som møtejournal for disse møtene.
Sak 63/26 inneholder dokumenter til gjennomsyn for utvalg for barnehage, skole og idrett datert 08.09.2026. Dokumentene er knyttet til saken som vedlegg. Merknad om dato 15. juli 2026 og at dokumentet er godkjent elektronisk av Anette H. Drabløs, førstekonsulent.
Dokumentet inneholder svar på skriftlige spørsmål til utvalg for barnehage, skole og idrett datert 08.09.2026. Spørsmål som er besvart siden forrige møte er knyttet til saken, og spørsmålsstiller kan stille oppfølgingsspørsmål i møtet. Skriftlige spørsmål blir lagt i spørsmålsregisteret når de er mottatt av bystyrets kontor. Dokumentet er datert 15. juli 2026 og signert elektronisk av Anette H. Drabløs.
Forslaget anbefaler nasjonale faglige anbefalinger for forebygging og oppfølging av skolefravær rettet mot skole, PP-tjenesten, skoleeiere og samarbeidspartnere. Bergen kommune støtter hovedsakelig retningslinjen, gir poengvis kommentarer (bl.a. forslag om å inkludere BBiS-verktøy, tydeliggjøre ansvar, definere møter, vurdere fraværsteam og behov for støtteressurser ved hjemmebesøk) og ønsker klarere forebyggende helseperspektiv. Konsekvenser: Enkelte tiltak vil gi økte kostnader og administrative endringer, særlig hjemmebesøk, overgangsoppfølging, kompetanseheving og styrking av fraværsteam; kommunen mener noen tiltak krever nasjonale midler.
Saken gjelder høring om å endre opplæringsloven og privatskoleloven for å kreve at trykte læremidler og læringsressurser skal være tilgjengelige i grunnskolen. Bakgrunnen er svake leseprestasjoner og forskning som peker på bedre leseforståelse ved papirlesing. Forslaget presiserer at kommunene skal sørge for tilgang til trykte læremidler fra 1. august 2027, uten konkrete kvantitative krav. Bergen kommune støtter intensjonen, men mener forslaget er utydelig, kan redusere kommunalt handlingsrom og gi merkostnader som må kompenseres; de er skeptiske til å innlemme øremerket tilskudd i rammetilskuddet nå.
Forslag: Bergen kommune støtter regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for realfag og teknologi. Byrådet foreslår ambisiøse mål for kompetanse, rekruttering og innovasjon, med tiltak som styrket lærer- og skolelederkompetanse, mer utforskende og praksisnær undervisning, bedre overganger i utdanningsløpet og løft for yrkesfag og tekniske utdanningsveier. Kommunen foreslår også tiltak utenfor skolen: et nasjonalt partnerskap, flere møteplasser mellom unge og arbeidsliv, og styrking av fritidsarenaer som vitensentre og kodeklubber. Konsekvenser: Forventet økt samarbeid mellom utdanning, næringsliv og frivillige, tiltak rettet mot både skole og samfunn for å bedre rekruttering og realfagskompetanse. Høringsfrist 1. oktober 2026.
Saken legger fram forslag til aktivitetsplan for Utvalg for barnehage, skole og idrett for 2. halvår 2026, utarbeidet av utvalgets arbeidsutvalg med utgangspunkt i reglementets ansvarsfordeling og tidligere vedtak. Planen foreslår ordinære møter 8. sept., 13. okt., 3. nov. og 1. des. samt et innspillsmøte til budsjett 20. okt.; arbeidsutvalget kan også invitere eksterne og orienteringer fra byrådsavdelingene. Forslaget innebærer at utvalget vedtar planen og gir arbeidsutvalget fullmakt til å planlegge og justere aktiviteter, innenfor rammer omtalt i budsjettvedtak med innsparingskrav.
Saken legger fram forslag til møteplan for Utvalg for barnehage, skole og idrett for 2027. Forslaget bygger på bystyrets møteplan og viderefører hovedregelen om tirsdagsmøter med start kl. 16.00. Det foreslås ni møter: 19. januar, 23. februar, 6. april, 11. mai, 1. juni, 24. august, 5. oktober, 9. november og 30. november. Forslaget vises til vedtak i bystyresak 191/26 og legges fram for utvalget til vedtak.
Saken legger fram prinsipper for en ny økonomisk fordelingsmodell for bergensskolen fordi dagens modell fra 2004 er utdatert, gir skjønnsmessige forskjeller og ivaretar ikke lærernormen eller økte kostnader til elever med særskilte behov. Byrådet foreslår en mer objektiv, forutsigbar og rammestyrt modell som innarbeider lærernormen, sikrer tilstrekkelig ledelse, gir en tydelig ramme for tilrettelagt opplæring (grunnfordeling, variabel tildeling etter elevtall og sosioøkonomiske data, samt toppressurs) og viderefører tildelinger til forsterkede avdelinger. Modellen skal utarbeides høsten 2026, iverksettes gradvis fra 1. januar 2027 innen gjeldende budsjettramme, og skolene med størst endringer får råd og oppfølging. Implementeringen knyttes til arbeid for økonomisk balanse og omorganisering av spesialpedagogisk felt, og modellen vil bli evaluert etter innføring.
Byrådet foreslår nye lokale retningslinjer for tilskudd til 15 private åpne barnehager fra 1. januar 2027. Grunntilskudd beregnes etter nasjonal sats og gjennomsnittlig besøk i perioden januar–mai med et påslag på 20 prosent, begrenset opp til godkjenningen. I tillegg innføres et kommunalt tilleggstilskudd fordelt etter antall åpningsdager (totalramme 3,6 mill. kroner) som erstatter dagens bemanningstilskudd fra 2027. Endringen skal knytte tilskuddet tettere til faktisk aktivitet; ni barnehager forventes å få mer samlet tilskudd ved uendret besøk, mens seks vil få mindre. Netto reduksjon i grunntilskudd anslås til om lag 2,6 mill. kroner, kompensert ved økt kommunalt tilleggstilskudd.
Forslaget fra representanter fra FrP, H, Sp, INP og PP ber bystyret be byrådet legge fram en sak for å motvirke uønsket skolefravær. Forslagsstillere viser til opplæringsloven 2024s plikt til oppfølging fra første fraværsdag, forskning som kobler høyt fravær i grunnskolen til frafall i videregående, og beskriver årsaker som mobbing, svake relasjoner, lærers kompetanse og manglende rutiner. Forretningsutvalget videresender forslaget til byrådet og ber om notat før 23.09.2026; utvalg for barnehage, skole og idrett avgir innstilling.
Representantforslag fra sju bystyrerepresentanter ber om økt samarbeid mellom bergensskolen, næringsliv, frivilligheten og lokale kultur‑ og idrettsaktiviteter for å styrke elevers mestring, nysgjerrighet og tilhørighet. Forslagsstillerne presiserer at frivillige og næringsliv skal være et tillegg, ikke erstatning for lærere, og foreslår at byrådet utarbeider planer for involvering av frivillige, lokalt næringsliv og kultur-/idrettsaktører i undervisningen der det er relevant. Forretningsutvalget oversendte forslaget til byrådet for utredning og ba om notat til bystyret innen 23.09.2026; utvalg for barnehage, skole og idrett skal avgi innstilling.
Forslaget fra Camilla Nøttveit (V) og Ingrid Nergaard Fjeldstad (V) ber om at alle barneskoleelever i Bergen får én alternativ skoledag per uke utenfor vanlig klasseromsundervisning, med vekt på praktiske, skapende og sosiale aktiviteter for å styrke mestring, samarbeid og inkludering. Bystyret har oversendt forslaget til byrådet for utredning og bedt om sammendrag av positive effekter og spredning av gode eksempler; saken skal behandles i bystyret innen 23.09.2026, med innstilling fra utvalg for barnehage, skole og idrett.
Representantforslag fra Marte Stadheim Teigen (R) og Sunniva Andresdottir Vik (R) ber om å innføre lønnet tjenestefri i romjulen og påskeuken fra 2027 for alle ansatte i kommunale barnehager i Bergen. Forslaget begrunnes med høyt sykefravær, belastningsskader, rekrutterings- og stabilitetsproblemer i sektoren, og nevner at tiltaket kan gi pusterom, øke attraktiviteten og koster relativt lite. Forretningsutvalget oversendte forslaget til byrådet for utredning, med krav om notat før bystyrets behandling innen 23.09.2026, og ber byrådet vurdere behov for organisert barnepass eller foreldreorganisert tilbud de aktuelle dagene.
Forslaget ber om å utrede en ordning etter modell av SognaBLU, der barnehagelærerstudenter ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og NLA Høgskolen tilbys faste, betalte deltidsstillinger i barnehager i Bergen (normalt rundt 20 prosent). Bakgrunnen er rekrutterings- og bemanningsutfordringer i barnehagesektoren og erfaringer fra Sogndal som viser økt interesse for studiet, bedre sammenheng mellom teori og praksis og mer stabil bemanning. Forslagsstilleren ønsker også at private og ideelle barnehager kan delta innenfor gjeldende ansvars- og finansieringsmodeller.
Forslaget ber bystyret be byrådet ta initiativ overfor Høgskolen på Vestlandet om et samarbeid om å tilby barnehagelærerstudenter betalt arbeid én dag i uken, som prøveløp over tre år tilsvarende et studieløp, med mål om å gjøre ordningen permanent og utvidet ved gode erfaringer. Bakgrunnen er kraftig nedgang i søkere til barnehagelærerutdanningene, fare for mangel på pedagogisk personale og økt bruk av dispensasjoner, og tanken er at betalt praksis vil gi studentene inntekt, praksis og bedre overgang til yrket samtidig som barnehagene får stabil arbeidskraft.
Vedtaket gjelder totalrehabilitering av Storetveit skole og oppføring av nytt undervisningsbygg og basketballhall for å øke elevkapasiteten fra 450 til 600. Prosjektet innebærer oppgradering av eksisterende undervisnings- og administrasjonsbygg, riving av kroppsøvingsblokken, nytt undervisningsbygg (3 708 m2 BTA), ny idrettshall (2 359 m2) og oppgradert uteareal; samlet 11 372 m2 BTA. Skolen skal i byggeperioden bruke erstatningslokaler fra januar 2027, barnehagen ved siden av skal holdes i drift med støydempende tiltak, og ferdigstillelse er planlagt 1. kvartal 2030. Anbefalt total investeringsramme (P85) er 866,4 mill. kroner, med styringsmål (P50) 780,3 mill. Nåværende budsjettinnarbeiding er 856,8 mill.; udekket behov på 9,6 mill. foreslås innarbeidet i HØP 2027–2030. Årlige økte driftskostnader estimeres til 9,9 mill. fra 2030. Prosjektet følger krav om sirkularitet og fjernvarme,,
Saken gjelder gjennomføringsvedtak for Slettebakken idrettsby fase 1A etter vedtatt områderegulering. Tiltak omfatter ny avkjørsel til borettslaget, planovergang og lysregulering for kryssing av Bybanen, midlertidig tilkomst, snarvei til Fysak, grunninfrastruktur, deler av overvannsløsning og utomhusplan. Prosjektering starter høst 2026, oppstart antatt før sommeren 2027 og ferdigstillelse i 2029. Bymiljøetaten skal koordinere og sikre rekkefølgekrav. Totalkostnad for fase 1A er satt til 69 mill. (P50) og finansieres fra avsatte midler i budsjettpost BUD1195. Det anslås ingen økte driftskostnader som følge av tiltakene.
Saken gjelder gjennomføringsvedtak for bygging av ny 11er kunstgressbane på Slettebakken som skal erstatte en midlertidig bane før bygging av Slettebakken Arena kan starte. Fagetaten og byrådet anbefaler gjennomføring; kostnadsramme er 29 mill. kroner (11,6 mill. i 2026, 17,4 mill. i 2027), finansiert fra budsjettpost BUD1195. Prosjekteringsarbeid er startet, anbud planlegges høst 2026, og ferdigstillelse ventes våren 2027. Demontert gress og lysmaster gjenbrukes i andre prosjekter, og det forventes ingen økte driftskostnader; investeringen medfører låneopptak og kapitalkostnader beregnet i saken.
Saken gjelder sluttmelding for investeringsprosjekt I0420 Alvøen idrettshall, et nytt bygg på 4 000 m² med flerbrukshall, bordtennishall, garderober, tribune, kontorer og uteområder. Prosjektet ble gjennomført som samspills- og totalentreprise og åpnet 22. august 2025. Bygget har solceller (ca. 800 m²) som gir omtrent 115 500 kWh/år og reduserer energibruk og CO₂-utslipp med rundt 60 prosent. Prosjektet ferdigstilt 2,5 måneder før avtalt overtakelse og er godt mottatt av idrettsmiljøet. Økonomisk er total kostnad 256,8 mill. kr, som gir et mindreforbruk på 0,4 mill. kr (0,2 %) i forhold til justert budsjett og et merforbruk på 2,1 mill. kr (-0,8 %) i forhold til styringsrammen ved gjennomføringsvedtaket. Viktigste avvik skyldes mangler ved overvannsanlegg, strømanlegg i idrettsparken og grunnforhold. Byrådet anbefaler at sluttmeldingen godkjennes og at resterende midler trekkes inn i 2.
Forslaget legger fram status og utsikter for Bergen kommunes økonomi med særlig fokus på langsiktig bærekraft og pleie- og omsorgstjenesten. Byrådet viser til forbedret driftsresultat i 2025 etter omstilling, men peker på fortsatt svekket handlingsrom, økende gjeld og at mål for netto driftsresultat, disposisjonsfond og gjeldsgrad ikke er nådd på sikt. Saken anbefaler videre omstilling, reduserte investeringer og arbeid mot lavere kostnader i investeringsprosjekter, samt at staten må gi bedre rammebetingelser. Konsekvenser er behov for fortsatt kostnadsreduksjoner, prioriteringer i tjenesteorganisering og økt låneopptak som vil gi høyere rente- og avdragskostnader og press på disposisjonsfondet.
Byrådet rapporterer i tråd med kommuneloven §10-2 om vedtak i saker av prinsipiell betydning for 1. halvår 2026. Rapporten viser at byrådet fattet 150 vedtak i perioden, oversikt over sakskategorier og tall presenteres, og konklusjonen er at byrådet ikke har fattet vedtak i saker av prinsipiell betydning. Saken har ingen økonomiske konsekvenser, og byrådet foreslår at bystyret tar rapporten til orientering.
Saken gjelder byrådets oppfølging av Deloittes forvaltningsrevisjon om oppfølging av bekymringsfullt skolefravær (sept 2024–apr 2025). Revisjonen konkluderer med at fraværsregistrering i Vigilo fungerer godt på individnivå, men mangler aggregerte statistikkmuligheter; det er behov for veiledning, lokale rutiner ved skolene, tydeligere avklaring av roller og bedre samarbeid/informasjon til foreldre. Deloitte anbefaler seks tiltak, blant annet lokale planer, opplæring, aggregering av data og tydeliggjøring av ansvar. Byrådet beskriver etablering av en tverretatlig arbeidsgruppe, planer om nye prosedyrer og opplæring, samt sammenslåing av skolefraværsteam og tiltak for å informere foreldre; implementering ventes rullet ut fram mot 2027.
Sak om rullering av plan for forvaltningsrevisjon og eigarskapskontroll 2024–2028. Kontrollutvalet skal rullere planane innan hausten 2026 for å vurdere om tidlegare risiko- og vesentlegvurderingar framleis er gyldige og om nye forhold bør prioriterast. Forslaget er at saka blir sendt vidare til medverknadsråd og bystyreutval for innspel før bystyret slutthandsamar rulleringa. Budsjett for revisjonstenester er om lag 11 mill. kr per år, med rom for kring 8–9 bestillingar årlig; vedtekne planar omfattar 27 forvaltningsrevisjonsprosjekt og 7 eigarskapskontrollar, der 20 allereie er levert eller bestilt.
Møtet i utvalg for barnehage, skole og idrett 08.09.2026 har ingen faste saker; saker til eventuelt fremsettes i møtet. Dokumentet er datert 15. juli 2026 og utarbeidet av Anette H. Drabløs, førstekonsulent. Dokumentet er godkjent elektronisk.
torsdag 10. september kl. 16:00 · 83 saker
Saken viser oversikt over skriftlige spørsmål som er besvart siden forrige møte i utvalg for miljø og byutvikling 10.09.2026. Spørsmålsstiller får anledning til å stille oppfølgingsspørsmål i møtet. Dokumentet forklarer at skriftlige spørsmål blir tilgjengelige i spørsmålsregisteret når de er innkommet til bystyrets kontor, og viser hvordan man søker i registeret. Dato og saksbehandler (Andreas Berg) er oppgitt.
Saken gjelder godkjenning av protokoll fra møte i utvalg for miljø og byutvikling 04.06.2026. Forslaget til vedtak var at protokollen godkjennes, og protokollen ble godkjent. Dokumentet er datert 19. juni 2026 og signert elektronisk av rådgiver Andreas Berg.
Saken gjelder dokumenter til gjennomsyn for utvalg for miljø og byutvikling 10.09.2026. Vedleggene er knyttet til saken, og dokumentet er datert 19. juni 2026. Rådgiver Andreas Berg står som avsender, og dokumentet er godkjent elektronisk. Det foreligger ingen konkrete vedtak eller tiltak i tekstmaterialet; formålet er å gjøre saksdokumenter tilgjengelige for gjennomgang før møtet.
Forslaget gjelder detaljregulering av gang- og sykkelanlegg langs fv. 582 Storetveitvegen (Årstad, gnr. 13 bnr. 355, 1132), PlanID 63100000, med plankart og bestemmelser datert 29.09.2025. Byrådet innstilte på vedtak etter plan- og bygningsloven §§12‑12, jf. 12‑11. Under sluttbehandling i Utvalg for miljø og byutvikling 4.6.2026 ble saken utsatt for felles befaring etter enstemmig vedtak, fremmet av Chris Jørgen Knudsen Rødland på vegne av H, AP, FRP, BL, INP og SP.
Saken gjelder forslag om midlertidig forbud mot tiltak i delområde I/L2 i detaljregulering for Ytrebygda, gnr. 111, bnr. 83 m.fl., Kokstaddalen. Utvalg for miljø og byutvikling utsatte saken for befaring før vedtak. Byrådet innstilte at det ikke blir vedtatt midlertidig forbud mot tiltak, og at bystyret er positiv til at Posten Eiendom kan starte arbeid med å endre detaljreguleringen etter pbl. § 12-14 andre ledd.
Saken gjelder avklaring av videre prosess for endring av reguleringsplan for Ytrebygda, Gnr. 111, Bnr. 83 m.fl., Kokstaddalen (planID 65960000). Utvalg for miljø og byutvikling vedtok 4.6.2026 å utsette saken for befaring etter forslag fra Ingrid Nergaard Fjeldstad (V). Byrådet innstilte 21.05.2026 til bystyret om å gi positiv tilbakemelding slik at Posten Eiendom kan starte arbeid med å endre detaljreguleringen, jf. pbl. § 12-14 andre ledd.
Saken gjelder søknad om dispensasjon innenfor byfjellsgrensen for riving av eksisterende lagerbygg (75 m2) og oppføring av nytt lager- og verkstedbygg på 237,2 m2 på gnr.166 bnr.23, Fløyen. Tiltaket krever dispensasjon fra reguleringsplanens friområde OF2, utnyttelsesgrad, byggehøyde og KPA2018 §6.2.2 (byggegrense mot vassdrag). Byrådet og fagetatene anbefaler dispensasjon, vurderer at tiltaket ikke vil berøre vassdraget eller forringe natur, friluftsliv eller vannkvalitet, og at fordelene (drifts- og beredskapsinfrastruktur, mer effektiv drift og redusert behov for biltransport) klart overstiger begrensede ulemper ved noe økt nedbygging av et allerede brukt område.
Byrådet foreslår å gi dispensasjon fra KPA2018 § 3.1 (plankrav), § 6.2.2 (byggegrense langs vassdrag) og § 31 (LNF) for riving av et tidligere vannbehandlingsbygg ved Byfjellene 51 (Gnr.168/3) og reetablering av elveløp. Tiltaket omfatter riving av bygg og betongkonstruksjoner, massehåndtering og tilbakeføring av terreng til naturlig tilstand. Bakgrunnen er at bygget er ute av drift og at tiltaket i hovedsak fjerner menneskelige inngrep, tilbakefører vassdrag og åpner området for friluftsliv. Fagetater og avdelinger vurderer fordelene som større enn ulempene, mens Byantikvaren ønsket bevaring eller dokumentasjon; bygningsdokumentasjon er levert. Saken legges fram for bystyret fordi myndighet for dispensasjon innen byfjellsgrensen ligger der.
Forslag om detaljregulering for Søvikmarka (planID 65350000) legger til rette for inntil 36 boliger i to felt (rekkehus/småhus og leiligheter), parkeringsanlegg under terreng, grønnstruktur og teknisk infrastruktur på et 33 daa stort område. Planen reduserer byggeomfang, trekker bebyggelse vekk fra kollen, sikrer uteområder, terrengtilpasning, støytiltak og avbøtende naturtiltak; fylkesveg og busslommer er regulert. PBE og byrådet anbefaler vedtak, med endring som presiserer maksimal parkeringsdekning 0,8 plasser/100 m2. Konsekvenser omfatter redusert grøntareal og endret utsyn for naboer, behov for videre skolekapasitetsutredning og krav om støy-, terreng- og naturtiltak i bestemmelsene.
Forslaget er detaljregulering for Gyldenprisveien mellom Michael Krohns gate og Solheimslien som del av sammenhengende sykkeltiltak i Årstad/Laksevåg. Planen etablerer ensidig sykkelfelt i stigningsretningen, forbedrer gangnett, oppgraderer kulvert og grønne lunger, og deler området i fire delstrekninger med ulike prioriteringer og behov for fjerning av kantparkering. Byrådet anbefaler vedtak med unntak av strekningen mot Solheimslien, krever plan for reetablering av ni parkeringsplasser ved idrettsbanen før fjerning og peker på at gjennomføring krever fravik fra vegnormaler; samlet vil realisering styrke sykkel- og gangforbindelser, men føre til tap av inntil 16 parkeringsplasser i vedtatt plan.
Forslaget er detaljregulering for en ny signalregulert sykkelkryssing over E39 Fjøsangerveien ved Edvard Griegs vei, delstrekning 5B av Sykkelstamveien Bergen. Planen legger til rette for ca. 400 m toveis sykkelvei (4,5 m) med fortau, ombygging av tre signalregulerte kryss, endringer i Kronstadparken, snusløyfe i Solheimsgaten og nødvendige arealer til midlertidig og permanent erverv. Byrådet og fagetatene vurderer at tiltaket øker trafikksikkerhet og sammenheng i sykkelnettet, reduserer E39s barrierevirkning og kan gjennomføres uten vesentlige trafikkulemper. Finansiering av byggetrinn 1 (statlig) er estimert til ca. 129 mill. kr, byggetrinn 2 til 20 mill. kr, og planen anbefales vedtatt med mindre justeringer i arealformål for internveier i Kronstadparken.
Saken gjelder søknad om legalisering av en allerede oppført rastehytte «Gjemmebu» på ca. 9,9 m² i LNF-område på Landåsfjellet, 24,2 meter fra vassdrag. Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel (KPA § 31 LNF) og byggegrense mot vassdrag (KPA § 6.2.2). Fagetaten og byrådet anbefaler dispensasjon, begrunnet med hyttens beskjedne størrelse, tilpasning til terreng og funksjon som allment tilgjengelig friluftstiltak, og konkluderer med at hensynene bak LNF-formålet og byggegrensen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Statsforvalteren fraråder dispensasjon og påpeker bekymring for privatisering og manglende vurdering av konsekvenser for fauna. Kommunen påpeker ingen økonomiske konsekvenser utover drift/vedlikehold ved overtakelse.
Saken gjelder sluttbehandling av detaljregulering for Steinerskolen på Skjold (Fana, gnr. 40 bnr. 24 m.fl., arealplan-ID 66490000). Forslaget omregulerer området til barnehage- og undervisningsformål, åpner for nybygg, tilbygg og utvidelser, samt to nye boliger på en eksisterende eneboligtomt. Planen sikrer grønnstruktur, naturverdier (høgstaude-edelløvskog, hul eik) og endringer etter høring for å hensynta kulturminner og vassdrag. Planforslaget ble justert etter 12 høringsuttalelser og én innsigelse (trukket etter tilpasninger). PBE og byrådet anbefaler vedtak med mindre endringer i bestemmelsene (endring av formulering om vegetasjon på tak). Tiltaket medfører ingen økonomiske konsekvenser for Bergen kommune og gir økt uteareal og parkeringskapasitet, samt føringer for arkitektur, materialbruk og trafikksikkerhet.
Saken gjelder reguleringsendring for tunnelramper fra Fløyfjelltunnelen til Sandviken for å muliggjøre raskere og rimeligere oppgradering og forlengelse av Fløyfjelltunnelen mot Eidsvåg. Forslaget flytter rampenes portaler nærmere fjellet slik at deler av eksisterende sørgående løp kan holdes åpne, nordgående avrampe kan tas i bruk tidligere, og anleggsperioden med tap av direktekobling for Sandviken blir vesentlig kortere. Planen ble lagt ut til høring og berører landskaps‑, kulturmiljø‑ og støyhensyn; merknader er kommentert. Plan‑ og bygningsetaten og byrådet anbefaler vedtak, vurderer tiltaket som tilfredsstillende med bevart vegetasjon og naturhensyn, og framhever anslått byggetidsbesparelse på minst tre år. Tiltaket finansieres statlig uten direkte kommunale økonomiske konsekvenser, og byrådet innstiller på vedtak av detaljregulering og tilhørende bestemmelser datert 03.07.2026.
Forslaget gjelder detaljregulering av tunnelstrekningen Takvam–Trengereid som del av Fellesprosjektet E16 og Vossebanen Arna–Stanghelle (plan-ID 72030000). Planen utvider tunnelkorridoren for å flytte jernbanetunnelen sørover, gi kortere og rettere banetunnel, redusert rømningssystem og mindre konflikt med Risnes kalkgruve, og åpner for kostnads- og utslippsreduksjoner. Planforslaget er sendt på offentlig ettersyn, merknader er vurdert uten endring i plankart eller bestemmelser, og byrådet anbefaler at reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser vedtas.
Sak om krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak 228/26 om opprusting av landbruksveg på Åsane (gnr. 173, bnr. 1). Kravet, fremmet av fem bystyrerepresentanter, ble mottatt 2.7.2026 og oversendt for behandling i utvalg for miljø og byutvikling 10.9.2026; byrådet er bedt om å vurdere kravet før dette. Forretningsutvalget anbefaler enten at bystyret opphever vedtaket og ber byrådet legge fram ny sak, eller at bystyret opprettholder vedtaket og sender kravet videre til Statsforvalteren i Vestland for endelig avgjørelse.
Saken gjelder valg mellom tre alternativer for tre dammer i Storevatnet på Sandviksfjellet: A) full rehabilitering med ny høy betongdam og tilnærmet opprinnelig vannspeil, B) senking av vannspeil med 3 m og lavere betongdemning, eller C) nedlegging og tilbakeføring til opprinnelig magasinstørrelse. Magasinet holdes nedtappet til tiltak er gjennomført. Fagetaten og byrådet anbefaler alternativ A for å sikre damsikkerhet og bevare muligheten til å bruke Storevatnet som krisevann, til tross for høyere kostnad (~40 mill. kr) og større utslipp. Alternativ C er billigst og mest klima- og naturvennlig, men vil permanent redusere beredskapsfunksjonen og endre landskapet.
Sak om krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak 27.09.2023 i sak 287/23 ble oversendt Statsforvalteren etter behandling i utvalg og bystyre. Statsforvalteren i Vestland konkluderte i brev 14.08.2026 at bystyrets vedtak i sak 287/23 punkt 1 er lovlig. Forslaget til vedtak er at bystyret tar Statsforvalterens avgjørelse til orientering; vedlegget inneholder begrunnelsen og saksdokumentene knyttet til klagen og kravet om lovlighetskontroll.
Saken gjelder sluttbehandling av konsekvensutredning for bybane Dokken–Lyngbø og for gang- og sykkelbro over Puddefjorden som del av Kommunedelplan kollektiv Laksevåg. Byrådet anbefaler trasé A3–A4 og V1 for videre planlegging av bybanen, og ytre trasé (alternativ 1a) for gang- og sykkelbro. KU vurderer fem hovedtraséer, samfunnsøkonomi og fagtema; A3–A4 og V1 gir best samlet måloppnåelse, mens C2–4 vurderes klart dårligst. Høringen ga 52 merknader; oppfølging vil fokusere på sjøtransport, havnefunksjoner, trafikksystem og videre detaljutredning og regulering.
Plan- og bygningsetaten foreslår at 21 eldre, små reguleringsplaner i Arna, Åsane, Laksevåg og Ytrebygda oppheves fordi de er utdaterte, gjennomført eller ikke samsvarer med dagens situasjon og vanskelig å digitalisere. Forslaget følger ordinær planprosess, var på høring høsten 2025 og mottok få merknader. Oppheving innebærer at planene mister rettsvirkning og at kommuneplanens arealdel (KPA2018) og andre overordnede planer vil gjelde. PBE og byrådet mener opphevingen gir et tydeligere, tidsriktig plangrunnlag, forenkler byggesaksbehandling og digitale prosesser, mens veglovens regler om byggegrenser og hensyn til naturfare, kulturmiljø og andre interesser vil være ivaretatt gjennom overordnet plan og lover.
Forslaget er ny lokal forskrift om avgiftsbelagt boligsoneparkering i Bergen. Hovedendringer: øke grensen fra én til inntil to biler per boenhet, tilpasse regelverket til digitale løsninger og endringer i parkeringsforskriften (2023), innføre parkeringstillatelser for helse- og omsorgstjenester for alle boligsoner, og fjerne særregler for enkelte kjøretøy til fordel for skilting. Forslaget følger høringsinnspill med mindre justeringer (bl.a. adgang til å avslå søknad ved ubetalte tidligere tillatelser) og forventes å gi noe økte inntekter, men ikke vesentlig, da praksis allerede omfatter andre biler.
Forslaget fastsetter en ny samlet forskrift for åpning av jakt, minsteareal og fellingsavgift for hjort i Bergen kommune. Forskriften åpner for hjortejakt, setter minsteareal for vald til 400 dekar, og sier at fellingsavgiften skal følge de til enhver tid vedtatte maksimal satser fra Stortinget, med kommunal adgang til å redusere avgiften ved særlige forvaltningshensyn. Ikrafttredelse foreslås straks etter vedtak og kunngjøring (opprinnelig 01.07.2026). Forslaget viderefører hovedsakelig dagens praksis, skal sikre inntekter til kommunens viltfond og gi virkemidler for bærekraftig forvaltning av hjort. Høring ga ett innspill som ikke endret forslaget.
Saken følger opp bystyrets ønske om å undersøke om ny E39 i Eidsvåg kan forurense Jordalsvatnet. Byrådet har bestilt en uavhengig Sweco-rapport som modellerer trafikkrelaterte forurensninger (svevestøv, mikroplast, PFAS og 6PPD/6PPD-kinon) og konkluderer med at vegen slik den er planlagt ikke vil øke risikoen for forurensning. Rapporten viser svært lave beregnede nedfallsverdier og at ventilasjonstårnet leder forurensning vekk fra nedslagsfeltet. Reguleringene stiller dessuten krav om permanente avskjærende grøfter, beredskapsplaner og tiltak i anleggsfasen for å hindre avrenning; byen understreker at drikkevannskrav ikke vil bli kompromittert.
Forretningsutvalget tok innbyggerforslaget om fjerning av bomstasjoner til realitetsbehandling og ba byrådet legge saken fram for bystyret. Innbyggerforslaget (303 underskrifter) ber om fjerning av flere bomstasjoner og peker på uteblitt utbedring av Vågsbotn–Klauvaneset. Byrådet viser til at bompengeinntekter er bundet til finansiering av ringveg øst, bybane til Åsane og tunnel, og mener fjerning vil svekke finansieringsgrunnlaget. Byrådet anbefaler at forslaget avvises og vil legge fram egen sak om Tellevik-bomstasjonen som oppfølging av bystyrets vedtak.
Saken gjelder en retting i § 23 i vedtatt forskrift om utleie av små elektriske kjøretøy i Bergen. Feil i ordlyden ved ikrafttredelse og opphevelse ble oppdaget ved kunngjøring, og Bymiljøetaten foreslår en justering slik at tidligere tillatelser fortsatt reguleres av forskrift nr. 521 inntil nye tillatelser starter, og at forskrift nr. 521 oppheves senest 31. mars 2028. Endringen anses å være en klar inkurie uten innholdsmessige konsekvenser, anbefales vedtatt uten ny høring og har ingen økonomiske konsekvenser.
Representantforslag fra Trond Tystad (BL) ber om å utrede en blålys bilbergingsbil lokalisert til Bergen. Forslaget begrunnes med hyppige stengninger på innfartsårer ved ulykker og havari, og at en dedikert bergingsbil, innlemmet i Brannvesenets oppgaver og prioritert bak brann og redning, kan gjenopprette normal trafikk raskere. Forretningsutvalget oversendte forslaget til byrådet for utredning og ba om notat til bystyret innen 17.6.2026; Utvalg for miljø og byutvikling skal avgi innstilling. Byrådets notat datert 20.5.26 følger vedlagt.
Forslaget fra Ann Kristin Helland Ramstrøm (SV) ber bystyret be byrådet ta kontakt med Statens vegvesen for raskt å etablere støyvegg eller andre støydempende tiltak ved motorvegkrysset på Nygårdstangen, der trafikkstøy påvirker rekreasjonsområdet langs Store Lungegårdsvann. Bakgrunnen er økt bruk av området etter opprusting av gang- og sykkelveier, nye benker og badeplass, og ønsket om å gjøre hele området mer egnet for opphold. Forretningsutvalget har oversendt saken til byrådet for utredning og ber om notat før bystyrets behandling 18.6.26; utvalg for miljø og byutvikling avgir innstilling.
Representantforslag fra Eira Garrido, Lillian Blom og Ann Kristin Helland Ramstrøm (SV) om et løft for boligpolitikken i Bergen, innsendt 29.01.2026. Saken ble behandlet i Utvalg for miljø og byutvikling 04.06.2026 (sak 161/26) og ble utsatt. Dokumentet inneholder ikke ytterligere detaljer om innholdet i forslaget eller grunnlaget for utsettelsen.
Representantforslag fra Reidar Staalesen (AP) ber om tilbakeføring av gatenavnet Nøstegaten til opprinnelige Verftsgaten på strekningen Vestre Hollbergsallmenning–Georgernes verft. Bakgrunnen er at dagens navn bidrar til navneforvirring og uklare strøksgrenser, og at tilbakeføring vil tydeliggjøre strøksplassering og ivareta historisk forankring. Forretningsutvalget oversendte forslaget til byrådet for utredning, med krav om notat før bystyrebehandling innen 18.6.2026; Utvalg for miljø og utvikling skal gi innstilling.
Forslaget ber bystyret be byrådet innføre miljøfartsgrense på innfartsårer til Bergen sentrum i vinterhalvåret for å redusere klimagassutslipp, luft- og støyforurensning og styrke kollektivtransportens konkurransekraft. Bakgrunnen er gjentatte overskridelser av grenseverdier for svevestøv (PM10) i Bergen, hvor biltrafikk og høy hastighet bidrar til oppvirvling av partikler; tester med nedsatt fart har vist betydelig reduksjon i svevestøv.
Representantforslaget ber om flere offentlige toaletter knyttet til rekreasjonsområder i bydelene. Forslagsstillerne viser til Bymiljøetatens fagnotat og ber om to skisseprosjekt for toalett ved Munkebotnvatnet og Lynghaugparken, undersøke om idrettsanleggets toalett kan gjøres tilgjengelig for Flaktveitparken, og prioritere etablering av toaletter utenfor sentrum. Forslaget legger også opp kriterier for nyetablering: oppholdsvarighet, bruksfrekvens, tilretteleggingsgrad og tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Forretningsutvalget oversendte saken til byrådet for utredning med notat innen 23.9.26.
Forslaget ber bystyret om at byrådet utreder muligheten for å åpne jernbanetunnelen fra Koengen til sør for Stadsporten for syklister og gående. Forslagsstiller peker på Fyllingsdalstunnelen som eksempel på stor bruk, folkehelsegevinst og turistattraksjon, og foreslår at tunnelen kan gi en 1 400 meter lang aktivitetsarena, koble sykkelveier nord–sør og revitalisere Skuteviken/Stadsporten. Forretningsutvalget oversendte forslaget til byrådet for utredning og ba om notat til bystyret innen 23.9.26; utvalg for miljø og utvikling skal avgi innstilling. Byrådets notat av 27.8.26 følger vedlagt.
Forslaget ber om at Storrinden (152 moh.) ved Flesland etableres som nytt byfjellsområde i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel, enten ved endring av bestemmelser nå eller ved neste plankart-rullering, og at området vurderes som kandidat til verneoversikten etter naturmangfoldsloven. Bakgrunnen er at Storrinden er et lavtliggende, populært turmål med historiske spor og press fra utbygging i området, samt at Ytrebygda i dag mangler definert byfjellsområde. Konsekvensene er at byrådet skal utrede forslaget og avgi notat til bystyret, og at området kan få økt vern og planmessig prioritering ved framtidige arealvedtak.
Representantforslag fra sju bystyrerepresentanter om et «krafttak mot forsøpling og mikroplast» ber bystyret be byrådet legge frem en sak om marin forsøpling, håndtering av mikroplast og hvordan frivillig oppryddingsengasjement i nærnaturen kan styrkes i Bergen. Forslaget peker på behov for systematisk kartlegging og opprydding av elver og vassdrag for å stoppe avfall før det når havet, samt samarbeid over årstidene. Forretningsutvalget oversendte forslaget til byrådet for utredning og ba om notat til bystyret innen 23.9.26; utvalg for miljø og utvikling skal avgi innstilling.
Forslaget fra Ingrid Nergaard Fjeldstad (V) ber om tiltak for å gjøre Fyllingsdalen mer attraktivt for studenter ved å: 1) utvide åpningstiden i Fyllingsdalstunnelen for syklister og gående til kl. 01.00, og 2) etablere bysykkeltilbud i Fyllingsdalen som del av ny bysykkelordning fra 2027. Bakgrunnen er planlagte omkring 500 nye studentboliger i området, behov for spredning av studentmassen og bedre bærekraftige transportmuligheter. Forretningsutvalget har oversendt forslaget til byrådet for utredning med notat til bystyret innen 23.9.26, og utvalg for miljø og utvikling skal avgi innstilling.
Forslaget ber bystyret ta BIRs Statusrapport 2025 om bossnettet i Bergen sentrum til orientering og endre den årlige statusrapporten til en årlig renovasjonsrapport for kommunens lovpålagte renovasjonsvirksomhet, som legges frem annethvert år (neste i 2028). Rapporten oppsummerer drift og utbygging: blått nett i hovedsak ferdig, grønt nett ferdigstilles i 2030, 11 330 husholdninger tilknyttet, 4380 lukeåpninger/døgn og elektrisk drift. Viktige konsekvenser er videre utbyggingskostnader (forventet sluttsum 1 473 MNOK), behov for løsninger for innsamling av matavfall (prøvedrift planlagt i grønt nett, blått nett ikke tilrettelagt) og risikofaktorer ved utbygging som prisstigning og grunnforhold.
Byrådet rapporterer at det i 1. halvår 2026 ble fattet 150 vedtak, fordelt på hovedkategorier som byutvikling (35), høringsuttalelser (28), driftsrelaterte saker (29) med mer. Byrådet konkluderer med at det ikke har fattet vedtak i saker av prinsipiell betydning, og viser til at slike saker etter reglement og delegasjonsvedtak tilhører bystyret. Saken har ingen økonomiske konsekvenser, og byrådet ber bystyret ta rapporteringen til orientering.
Saken gjelder godkjenning av endringer i samarbeidsavtalen for Vest brann- og redningsregion KO for å ta opp Aurland, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal som nye deltakerkommuner. Endringene oppdaterer deltakeroversikt og eierandeler, presiserer formålstekst for samarbeid med Vest 110 og IUA, justerer representantskapets stemmeregler og møtepraksis, oppretter ny styreplass for de seks kommunene, og klargjør prosedyrer for inntreden og ikrafttreden. Byrådet anbefaler bystyret å vedta den reviderte samarbeidsavtalen; endringene antas ikke å gi økonomiske konsekvenser utover økt deltakerantall.
Saken gjelder fornying og oppgradering av vann- og avløpsledninger i Kvernabekkvegen på en strekning på ca. 1,7 km fra Stendafjellet til Søre Titlestad, inkludert fornying av ca. 50 m kommunal spillvannsledning og tilrettelegging for sanering av private utslipp. Byrådet foreslår gjennomføring med kostnadsramme (P85) på 180 mill. kr og styringsramme (P50) på 148 mill. kr, med prosjektering fra 2026, byggestart 2027 og ferdigstillelse 2029. Kostnadene dekkes fra vedtatt investeringsbudsjett, og prosjektet forventes å medføre en gebyrøkning på om lag 60 kr første år og ingen vesentlige driftsendringer utover vedtatte rammer.
Saken gjelder avtaler om å flytte godshavnen fra Dokken/Jekteviken til Ågotnes og tilhørende aksjetransaksjoner mellom Bergen kommune (BK), Øygarden kommune (ØK), Bergen Havn AS (BH) og Bergen Havn Ågotnes AS (BHÅ). Forslaget innebærer at ØK får majoritet (65 %) i BHÅ og BK øker til 70 % i BH gjennom to samtidige aksjesalg til samlet kjøpesum MNOK 2, med mål om drift på Ågotnes fra 01.01.2028 og overgangsdrift av Greenport Services. Avtalene inneholder tinglyst servitutt som binder areal til havneformål, verdivurderinger viser lav/negativ verdi på aktuelle aksjer, og BK må bevilge MNOK 2 i investeringsbudsjett i 2026. Konsekvenser: frigjøring av areal på Dokken for byutvikling, redusert investeringsbehov for BH, og ØK får ansvar for utvikling av ny regional godshavn.
Saken gjelder en revidert opsjonsavtale mellom Bergen kommune og Nygårdstangen Utvikling AS (NUAS) om mulig salg av kommunale eiendommer på Nygårdstangen for å realisere Byarena, boliger, hotell, næring, ny kollektivterminal og nytt underjordisk parkeringsanlegg. Opsjonen gir NUAS rett til å kjøpe eiendommene innen 18 måneder etter vedtatt reguleringsplan; kjøpesummen for eiendommene er MNOK 130. NUAS bygger og kommunen kjøper parkeringsanlegget for netto MRD 1,17. Avtalen inneholder sikkerhetsstillelse, krav om avkall fra Bergen Storsenter på visse rettigheter og gir kommunen rett til aksjer i Byarena med ett styremedlem. Byrådet anbefaler å inngå opsjonsavtalen og forutsetter at endelig kjøpsavtale og finansiering av parkeringsanlegget legges fram for bystyret.
Saken foreslår å overføre myndighet for forvaltning av kommunale landbrukseiendommer, viltforvaltning og landbruksveier til Avdeling for landbruk på myndighetsnivå 1 i Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett. Bakgrunnen er at Avdeling for landbruk er kommunens eneste landbruksfaglige kompetansemiljø, at mange kommunale arealer egner seg for aktiv landbruksforvaltning, og at feltet viltforvaltning nasjonalt og i nabokommuner ligger under landbruk. Konsekvenser: Overføringen skal gjennomføres innen eksisterende budsjettrammer; enkelte budsjettposter og én stilling flyttes. Forvaltning av eiendommer som ikke er egnet for ordinær landbruksdrift forblir hos Bymiljøetaten eller Etat for bygg og eiendom, og det etableres samhandlingsrutiner mellom enhetene for å ivareta friluftsliv, naturmangfold og eiendomsrolle.
Forslaget orienterer bystyret om Bergen kommunes økonomiske situasjon og utsikter, med særlig fokus på pleie- og omsorgstjenesten. Saken viser at til tross for bedring i 2025 har Bergen svakt driftsresultat, økende gjeld og stor vekst i pleie- og omsorgsutgifter; byrådet anbefaler fortsatt omstilling, lavere investeringsnivå og økt prioritering for å styrke handlingsrommet. Konsekvenser inkluderer behov for varige kostnadsreduksjoner, lavere investeringstakt, økt låneopptak og press på disposisjonsfond og driftsfinansiering fremover.
Saken gjelder Bergen kommunes høringsuttalelse til forslag om revidert damsikkerhetsforskrift fra NVE. Forslaget oppdaterer beredskapskrav, klargjør ansvar, gir større differensiering mellom dammer og legger til rette for effektivisert saksbehandling. Bergen kommune støtter endringene, og viser til at omkring 65 dammer finnes i kommunen, hvorav fem i høyeste konsekvensklasse; disse berøres ikke av nedklassifiseringen av mange små dammer, som vil redusere kommunens kostnader og krav for disse anleggene. Kommunen mener endringene kan øke totalsikkerheten gjennom bedre prioritering hos NVE.
Saken gjelder høring av statlig reguleringsplan for ny firefelts E39 mellom Ådland (Stord) og Svegatjørn (Bjørnafjorden) på om lag 55 km, inkludert broer, tunneler og flytebru. Planen legger til rette for fergefri E39, med beregnet reisetidsreduksjon fra ca. 90 til 30 minutter og kostnadsanslag på 53 mrd. kroner. Bergen kommune støtter planforslaget, fremhever prosjektets betydning for regional tilgjengelighet, næringsliv, trafikksikkerhet og beredskap, og viser til at konsekvenser for natur og miljø er utredet. Kommunen tar ikke stilling til alternative traséer på Tysnes som i hovedsak gjelder lokale forhold.
Saken gjelder klage fra Vestland fylkeskommune på byrådets tillatelse 10.11.2025 til fasadeendring på Strandgaten 6 (Bergenhus gnr 165 bnr 14). Klager mener tiltaket bryter med kulturmiljøets visuelle kvaliteter, særlig bruk av aluminium og endringer av dør- og vindusdetaljer, og ber om vern og tilbakeføring av historiske fasadedetaljer. Byrådet opprettholder vedtaket og mener den reviderte søknaden gir en balansert tilpasning mellom vern og funksjon, at materialbruken ikke virker dominerende, og at tiltaket oppfyller krav til visuelle kvaliteter. Byrådet anbefaler at klagen ikke tas til følge; hvis klagen opprettholdes oversendes saken til Statsforvalteren.
Saken gjelder klage på vedtak om utfylling i Storavatnet, Gnr 124 bnr 1 i Laksevåg. Byrådet anbefalte å opprettholde vedtaket av 10.10.2025 og avvise klagen. Utvalg for miljø og byutvikling har utsatt saken til felles befaring etter dialog med Sotra Link; utsattelsesforslag ble enstemmig vedtatt i møte 04.06.2026. Tidligere, 07.05.2026, ble saken også utsatt for felles befaring.
Saken gjelder klage på kommunens vedtak av 28.11.2025 om dispensasjon og rammetillatelse for oppføring av en altan på 29 m2 på eiendommen gnr.185 bnr.162, Morvikveien 74. Klagen er fra nabo via advokat og anfører saksbehandlingsfeil, feil faktum om plassering og arealberegning, manglende nabovarsling og ulovlig utførte arbeider. Byrådet har vurdert saken på nytt, funnet dispensasjonsvilkårene oppfylt for både BYA og avstand til nabogrense, mener manglende nytt nabovarsel ikke har vært avgjørende, og tilrår at vedtaket opprettholdes; klagen tas ikke til følge.
Saken gjelder klage på byrådens vedtak 20.01.2026 som ga dispensasjon fra reguleringsplanens krav om bevaring av steingard og tillatelse til å gjøre en midlertidig betongmur permanent ved Storetveitvegen 98 (gnr.13 bnr.996). Klager, Sameiet Veilaget Vestre Fantoftåsen 26–72, mener betongmuren ikke er reell reetablering, bryter med avtaler og skader kulturmiljøet. Byrådet opprettholder vedtaket og vurderer muren som nødvendig sikkerhetstiltak; det legges vekt på planlagt reetablering med tilsvarende stein, tilpasninger etter naboinnspill og kombinasjon med plankegjerde, og konkluderer med at fordelene ved dispensasjonen klart overstiger ulempene.
Saken gjelder klage over vedtak om at anlegging av tre parkeringsplasser ved Wallemskogen (gnr.146 bnr.202) er søknadspliktig. Byrådet opprettholder fagetatens vedtak av 08.09.2025 om at tiltaket krever dispensasjon fra KPA 2018s plankrav og dermed byggesøknad, viser til at eiendommen er omfattet av eldre reguleringsplan fra 1971 og at tiltaket ligger innen byggjegrense mot fylkesveg og tett på tilkomstveg. Klagen om at tiltaket er unntatt søknadsplikt etter SAK §4-1 blir ikke tatt til følge. Byrådet krever dokumentasjon for avsperring som vilkår for dispensasjon; hvis klagen opprettholdes sendes saken til Statsforvalteren.
Saken gjelder klage på rammetillatelse av 29.10.2025 for nytt barnehagebygg på gnr. 22 bnr. 575, Torgny Segerstedts vei 6. Klager, nabo Knut Hestnes, påpeker avvik fra reguleringsplan, økt trafikk, parkering og avkjørsel, plassering av renovasjonsskur og sykkelparkering, samt ansvarlig søkers kompetanse. Tiltakshaver er Norlandia Brennhaugen barnehage AS; rammetillatelsen omfatter også dispensasjon fra krav til antall sykkelparkeringsplasser. Fagetaten og byrådet konkluderer med at tiltaket er i tråd med reguleringsplan 11430200 og øvrige planer, at avkjørsel og parkeringsrett er regulert og dokumentert, og at søknaden er fullstendig. Byrådet anbefaler å opprettholde vedtaket og ikke ta klagen til følge; vedtaket sendes til utvalg for miljø og byutvikling, og eventuelt til Statsforvalteren hvis klagen ikke tas til følge.
Saken gjelder klage fra nabo på rammetillatelse gitt 22.01.2026 for gjenoppføring av bolig med sokkelleilighet etter totalskade ved brann på eiendommen Stemmelia 18. Det er gitt dispensasjon fra byggegrense mot kommunal vei og fra pbl §29-4 om avstand til nabogrense; plassering opprettholdes som tidligere med utvidet plan 1, loft og veranda. Klager hevder økt innsyn, redusert utsikt, verditap, veirett og mulig forskjellsbehandling. Fagetaten og byrådet finner klagen ikke å tilføre nye momenter og viser til begrunnet dispensasjonsvurdering og hensynet til gjenoppføring etter brann. Byrådet anbefaler at vedtaket opprettholdes; klagen tas ikke til følge, og saken oversendes Statsforvalteren hvis vedtaket opprettholdes.
Byrådet foreslår å opprettholde vedtaket om rammetillatelse for et 19 m2 tilbygg på Totlandsvegen 16F, som innebærer dispensasjon fra byggegrense mot vassdrag (minste avstand 17,5 m). Klager påpeker manglende vurdering av utnyttingsgrad og uteoppholdsareal samt privatrettslige forhold i sameiet. Fagetaten og byrådet konkluderer med at klagen ikke gir grunnlag for endring: utnyttelsesgrad (68,26 %) er innenfor kommuneplanens rammer, uteoppholdsbestemmelsen gjelder ikke for tilbygg til eksisterende boenhet, og privatrettslige spørsmål vurderes som ikke avgjørende for byggesaksbehandlingen.
Saken gjelder klage på avslag 02.10.2025 på søknad om dispensasjon fra plankrav, byggegrense mot sjø og forbud mot nye bruksenheter for bruksendring av naust til fritidsbolig på gnr. 105 bnr. 433. Klager mener tiltaket er ren bruksendring uten nybygg eller terrenginngrep og at eksisterende naust og områdets karakter tilsier dispensasjon. Byrådet og fagetaten vurderer at dispensasjon vil privatisere strandsonen, motvirke hensynene bak plankravet, byggegrensen og forbudet mot nye bruksenheter, og anbefaler å opprettholde avslaget; klagen tas ikke til følge.
Saken gjelder klage på rammetillatelse av 30.01.2026 for tilbygg bolig på gnr.176 bnr.132, Olderkjerret 103, og dispensasjon fra reguleringsplanens krav til takform og etasjetall. Klagerne (naboer, representert ved advokat) anfører mangelfull begrunnelse, utilstrekkelig utredning av virkninger for nabo, brudd på krav til visuelle kvaliteter og at dispensasjonsvilkårene ikke er oppfylt. De påpeker også sprengningsarbeider nær nabogrense uten varsel. Fagetaten anbefaler å opprettholde vedtaket og mener tiltaket er tilpasset og innenfor avstandskrav, at ulempene for nabo er begrensede, og at dispensasjonene kan gis. Byrådet slutter seg til fagetatens vurdering og innstiller at klagen ikke tas til følge; vedtak av 30.01.2026 opprettholdes, og saken kan sendes til Statsforvalteren hvis klagen ikke tas til følge.
Saken gjelder klage på byråd for byutvikling sitt vedtak 03.11.2025 om løyve til frådeling av to små parsellar på Nordnes (gnr.165 bnr.363). Plan- og bygningsetaten avslo 22.01.2025, og Statsforvaltaren har tidlegare omgjort byggeløyv til avslag. Klager hevder mangelfull vurdering av eignahet, dispensasjonsvilkår, og konflikt med vedlikehald av vegmur og kulturmiljø. Byrådet vil oppretthalde byråd for byutvikling sitt vedtak og anbefalar at klagen ikkje tas til følge, med grunnlag i byfortettingssona, behov for nytt og tilpassa tiltak og positiv uttale frå Byantikvaren. Dersom klage avvisast, blir saka sendt Statsforvaltaren for endeleg avgjerd.
Statsforvaltaren i Vestland klagar på byrådens vedtak 16.02.2026 som gav dispensasjon frå fleire KDP BLÅE-reglar for utviding av kai og ny dokkingstasjon for vannscooter på gnr.107 bnr.218, Myntevikvegen 221. Fagetaten og Statsforvaltaren åtvara mot privatisering og større inngrep i verdifull strandsone, medan byrådet og faginstansar meiner tiltaket ikkje vesentleg set til side omsyna bak byggjeforbodet og at fordelane ved å tilrettelegge for fritidsbruk veg tyngre. Byrådet tilrår å oppretthalde vedtaket om dispensasjon; saka vil gå til utval for miljø og byutvikling, og om klagen ikkje tas til følgje, blir den sendt til Statsforvalteren i Vestland for endeleg avgjerd.
Saken gjelder klager på byrådens fullmaktsvedtak 12.01.2026 om frådeling av parsell på Damsgårdslunden 15 (gnr.154/392) for å opprette ny eiendom. Klager, inkludert naboer og Laksevåg menighet, peker på trafikale utfordringer, manglende fortau, skolevei, og at dispensasjon frå reguleringsplanen vesentlig tilsidesetter planhensyn. Byrådet og tiltakshavar begrunner frådeling som ei endring av private grenser utan fysisk endring og nødvendig for vidare utvikling; fagetatane og Bymiljøetaten har uttrykt bekymring for trafikktryggleik. Byrådet tilrår å oppretthalde byrådens vedtak; ved negativt utfall går saken vidare til Statsforvalteren.
Plan- og bygningsetaten har besluttet å stanse et privat planinitiativ for etablering av en Rema 1000 på eiendommen Gnr. 112 Bnr. 5 ved Hjellestadvegen i Ytrebygda. Fagetaten og byrådet vurderer at forslaget er i klar konflikt med overordnede planer, særlig arealformålet LNF i KDP BLÅE og KPA, samt nasjonale og regionale mål, og at en videre planprosess derfor vil være ressurskrevende uten realistisk utsikt til vedtak. Forslagsstiller har bedt om at saken fremmes for bystyret, og peker på lokalisering, nærhet til kollektivtilbud og planlagt boligbygging. Byrådet anbefaler likevel stans med hjemmel i plan- og bygningsloven §12-8, og forslaget om stans skal behandles av Utvalg for miljø og byutvikling.
Saken gjelder klage på vedtak av 03.03.2026 om fradeling av 845 m² fra gnr. 302 bnr. 5 til gnr. 302 bnr. 620 (Fabrikkvegen 16). Klager, nabo på gnr. 302 bnr. 621, hevder bygning og kjøpsrett gjør tillatelsen feil, men klagen bygger på privatrettslige forhold og fag- og byrådet finner at klagers bygg ikke ligger innenfor det tillatte arealet. Det foreligger dessuten erklæring om arealoverføring, og det er ikke grunnlag for omgjøring; vedtaket av 03.03.2026 opprettholdes og klagen tas ikke til følge.
Saken gjelder klage på rammetillatelse (datert 26.01.2026) for oppføring av nytt leilighetsbygg med seks boenheter, tilhørende uteområder, parkeringsplasser og en terrengplassert underjordisk garasje på gnr.163 bnr.121 Kalfarveien 106. Det er gitt dispensasjoner fra kommunedelplanens utnyttelsesgrad og garasjestørrelse, pbl. § 29-4 og veglova, samt unntak fra plankravet. Flere naboer klager på manglende reguleringsplan, kulturmiljøkonsekvenser, økt trafikk, innsyn/lys og mangelfull begrunnelse. Fagetaten og byrådet mener dispensasjonene og unntaket fra plankravet er lovlig begrunnet, at tiltaket har gode visuelle kvaliteter og ikke medfører uforholdsmessige naboulemper, og anbefaler å opprettholde vedtaket. Klagene tas ikke til følge; saken kan videre til Statsforvalteren ved opprettholdt avslag.
Saken gjelder klage fra naboer på tillatelse til fasadeendring, påbygg, bruksendring og oppføring av sportsboder ved Ole Irgens' vei 39 (gnr 166 bnr 1058). Klager mener bl.a. at boder ligger for nær nabogrense og at takløft/takark gir økt innsyn og endrer byggets karakter. Fagetaten og byrådet konkluderer med at tiltaket, etter revisjoner og dispensasjon, ikke medfører vesentlige ulemper, at fordelene veier tyngre enn ulempene, og vedtaket av 03.03.2026 opprettholdes; klagen tas ikke til følge.
Saken gjelder klage på rammetillatelse for nytt kontorbygg med parkeringsgarasje, utenomhusanlegg, ny avkjørsel, parkeringsplasser, terrengendringer og renovasjonsteknisk anlegg på gnr.128 bnr.212. Klagen, sendt 08.04.2026, viser til trafikksikkerhet, støy, terrenginngrep, byggets omfang og manglende avbøtende tiltak. Fagetaten og byrådet vurderer tiltaket å være i samsvar med gjeldende reguleringsplan og finner ikke grunnlag for å endre vedtaket; klagen tas ikke til følge og vedtaket av 20.03.2026 opprettholdes.
Saken gjelder klage på avslag (06.10.2025) på søknad om opprettelse og endring av eiendom på gnr. 143 bnr. 143, Skålevikstølen 9. Søker ville fradele en tomt (475 m2) og søkte om dispensasjoner; klagen er fra Norstrands Eiendomsrådgivning. Byrådet og fagetaten anbefaler å ikke ta klagen til følge og opprettholder avslaget med henvisning til at gjenværende tomts uteoppholdsareal ikke oppfyller KPA2018s kvalitetskrav, manglende dokumentasjon (vann/avløp, veirett, BKK-uttalelse mv.) og krav om samtykke fra hjemmelshaver. Saken sendes til Statsforvalteren hvis klagen ikke tas til følge.
Saken gjelder klage på kommunens tillatelse til fradeling av to parseller på gnr 25 bnr 50 i Møllergården 25, der det er gitt dispensasjon fra reguleringsplan nr. 11860000. Klagerne anfører blant annet mangelfull utredning, manglende veirett, påvirkning på uteområder, naturmangfold og uegnet tomt. Fagetaten vurderer at atkomst er sikret, tomtene kan bebygges innen gjeldende krav, og fordelene ved dispensasjon overstiger ulempene. Byrådet slutter seg til fagetaten og anbefaler at klagen ikke tas til følge; vedtaket av 09.03.2026 opprettholdes.
Saken gjelder klage på rammetillatelse av 18.03.2026 for oppføring av enebolig over tre etasjer med takterrasse (187,1 m2 BRA), carport og utomhusanlegg på gnr. 29 bnr. 160, Bjørgegrend 30A. Klage er fremmet av flere naboer og Bjørgegrend Huseierforening med påstander om brudd på reguleringsplan, overskridelse av tillatt utnyttelse, trafikksikkerhet, innsyn, tap av grøntareal og feil i saksbehandlingen. Byrådet og fagetaten vurderer at vilkårene for dispensasjon fra plankartet, småhusbestemmelsen og den beskjedne overskridelsen av utnyttelsesgraden (fra 45 % til 45,79 %) er oppfylt, at tiltaket ikke utgjør «vesentlig nybygging», og anbefaler at klagen ikke tas til følge. Vedtaket fra 18.03.2026 opprettholdes; saken vil ved avslag oversendes Statsforvalteren i Vestland for endelig avgjørelse.
Saken gjelder klage på vedtak om dispensasjon fra rekkefølgekrav i reguleringsplanens § 6.2.1 for eiendommen Fana gnr 41 bnr 12, hvor det ble gitt dispensasjon 20.02.26 som utsetter krav om opparbeidelse av vei/fortau til før boligene tas i bruk. Klagerne mener vilkårene for dispensasjon ikke er oppfylt, viser til manglende begrunnelse, mulig behov for grunnerverv/ekspropriasjon og påpeker plassering av septiktank som problem. Fagetaten og byrådet konkluderer med at vilkårene i pbl. § 19-2 er oppfylt, at rekkefølgekravet ikke bortfaller men kun utsettes, og at trafikksikkerheten ivaretas. Byrådet mener supplerende opplysninger om septiktank ikke endrer vurderingen og anbefaler at vedtaket av 20.02.26 opprettholdes; klagen tas ikke til følge.
Saken gjelder klage på vedtak av 26.03.2026 som ga tillatelse til oppføring av driftsbygning/rubbhall på gnr. 98 bnr. 1, Hordnesvegen 193. Naboer påklaget tillatelsen med innsigelser om at tiltaket strider mot LNF-formålet, tiltakets størrelse og visuelle virkning, manglende dokumentert behov for landbruksdrift og at alternativer ikke er vurdert. Søker opplyser at bygget er nødvendig for geitedrift og valgt av driftsmessige årsaker; fylkeskommunen har gitt vilkår for avkjørsel. Fagetaten og byrådet konkluderer med at tiltaket er i tråd med LNF-formålet og plan- og bygningsloven, at plassering og høyde er innenfor lovens krav, og anbefaler å ikke ta klagen til følge. Fagetatens vedtak av 26.03.2026 opprettholdes; dersom klagen ikke tas til følge, sendes saken til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.
Saken gjelder klage på vedtak av 11.03.2026 som avslår søknad om oppføring av en 33,6 m lang støttemur i nabogrense ved Ruskeneshaugen 9. Klager opplyser at muren blir stående på egen eiendom, maks 90 cm (antatt ca. 60 cm) og skal redusere fallrisiko; nabo har påpekt merknader. Muren er nabovarslet, og det foreligger merknader fra to naboer. Fagetaten og byrådet mener muren er dominerende pga. lengde og plassering langs hele nabogrensen, oppfyller ikke krav til visuelle kvaliteter og kan ikke anses som «mindre tiltak» unntatt fra avstandsreglene i pbl §29-4. Klagen tas ikke til følge og vedtaket opprettholdes; saken kan videre til Statsforvalteren hvis klagen ikke tas til følge.
Saken gjelder klage på byrådets vedtak 10.10.2025 om tillatelse til riving av hytte og oppføring av ny bolig, samt etablering av VA og en tilkomstvei på 3,5 m på gnr. 38 bnr. 20, påklaget av to parter med innsigelser særlig knyttet til veirettens bredde og inngrep i natur. Byrådet har funnet ny dom (17.04.2026) som slår fast at veiretten er 2 meter bred, og opphever byrådens eget vedtak om 3,5 m; fagetatens opprinnelige avslag 23.12.2024 opprettholdes. Konsekvensen er at tiltaket mangler tilstrekkelig veirett etter pbl. §27-4 og klagen ikke tas til følge.
Saken gjelder klage fra naboer på byrådens vedtak 20.04.2026 om byggjeløyve for ein bustad i tre etasjar på gnr. 39 bnr. 114, tiltakshavar Srujan Babu Neelakantam. Klagarane meiner tredjesetasje gir dominerande inntrykk, svekka solforhold, auka innsyn og trafikk/parkering, og at reviderte teikningar skulle ha vore nabovarsla. Byråden held fast i vedtaket etter at teikningane vart senka med om lag 1,5 m, viser til at tiltaket ligg i byfortettingssone og at avstandskrav i pbl. er overhalde. Byrådet tilrår at utval for miljø og byutvikling opprettheld byrådens vedtak; ved avslag går saka vidare til Statsforvalteren.
Saken gjelder klage fra naboene Arne og Mette Økland på rammetillatelse for hovedombygging av eksisterende bolig med tilbygg på gnr.105 bnr.206 Hjellestadvarden 71. Prosjektet omfatter ny bygningsmasse på totalt 560 m2 BRA og en frittliggende bod på 40 m2, og det er gitt dispensasjon fra KPA 2018 §§ 3.1 og 14.3.5. Klagen hevder tiltaket er for stort, dominerende og gir økt innsyn, mens tiltakshaver viser til revisjoner, støyrapport og tilpasning til terreng. Fagetaten og byrådet legger vekt på at prosjektet oppfyller krav til høyde, avstand og visuelle kvaliteter, finner nabohensyn ivaretatt og anbefaler at klagen ikke tas til følge. Vedtak om opprettholdelse av rammetillatelsen ble fattet, og saken oversendes Statsforvalteren dersom klagen fortsatt ikke tas til følge.
Statsforvaltaren i Vestland klagar på byrådens vedtak (28.10.2025) om å gi dispensasjon frå KPA 2018 (§ 3.1 plankrav, § 6.1 byggjegrense langs sjø, § 6.2 byggjegrense langs vassdrag) for oppføring av einebustad med tilkomstveg på gnr. 182 bnr. 112, Ytre Morvik 43 C. Saka har nabosamtykke for avstand til veg; Bymiljøetaten var i tvil, medan byråden og byrådet meiner tiltaket gir små fjernverknader og at fordelane veier tyngre enn ulempene. Byrådet tilrår at klagen ikkje tas til følgje; vedtaket opprettheldes og saka sendast til utgreiing av utval for miljø og byutvikling, med mogleg endeleg avgjerd hos Statsforvaltaren ved avvisning.
Saken gjelder klage fra Vestland fylkeskommune på byrådens vedtak 26.03.2026 om å gi dispensasjon fra rekkefølgekrav i reguleringsplanens §1.2.1 for oppføring av næringsbygg inntil 2500 m2 BRA på eiendommen gnr.216 bnr.1284. Fylkeskommunen mener vilkårene ikke er oppfylt og ber om at vilkår revideres for å sikre siktutbedring i krysset Eidsvågveien x Eidsvågbakken og at fylkeskommunen godkjenner tekniske tegninger. Byrådet opprettholder vedtaket og mener vilkårene er tilstrekkelige. Trafikkanalysen viser at foreslått løsning er tilfredsstillende, og fylkeskommunens planlagte utbedring av Eidsvågveien vil ivareta siktlinjene. Vedtaket anbefales opprettholdt; klagen tas ikke til følge.
Saken gjelder klage på byrådets omgjøringsvedtak (28.05.2026) som ga dispensasjon fra reguleringsplan for å øke kapasiteten ved Slettemarken sykehjem fra 100 til 110 plasser og øke gesimshøyder med to takopplett. Klager mener omgjøringen er svakt begrunnet og undergraver planen; naboer har påpekt estetikk, sol/utsikt og trafikk. Fagetaten og byrådet mener fordelene (samfunnsbehov for flere plasser, liten nabobelastning og at bystyret var positive til +10 rom) overstiger ulempene, og anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Saken gjelder klage på vilkår i rammetillatelse for riving av eksisterende rubbhall og oppføring av to næringsbygg på Lønningsflaten 22, samt dispensasjon fra flere plan- og byggebestemmelser. Klager mener vilkårene og rekkefølgekravet er ulovlige og at dispensasjoner ikke var nødvendige. Byrådet og fagetaten fastholder vedtaket av 05.12.2025: rekkefølgekrav etter KDP BLÅE gjelder, vilkåret er en presisering som ikke pålegger nye plikter, og dispensasjoner vurderes som korrekt håndtert. Klagen tas ikke til følge.
Saken gjelder klage på rammetillatelse for endring av infrastruktur og anlegging av sykkelvei i Frydenbølien/Gabriel Tischendorfs vei. Tiltaket krever dispensasjoner fra reguleringsplan og pbl. Vedtak av 27.02.26 ga rammetillatelse; styret i Gabriel Tischendorfsvei 37 AS klaget 17.03.2026 med hovedinnvendinger om redusert gateparkering, økt parkeringspress og at tiltaket burde vært planbehandlet. Byrådet og fagetaten konkluderer med at dispensasjonene er tilstrekkelig begrunnet, at tiltaket gir bedre trafikksikkerhet og sykkelforbindelse, og at reduksjonen fra 56 til 28 parkeringsplasser er akseptabel; klagen tas ikke til følge og vedtaket opprettholdes.
Saka gjeld klage frå nabo (gbnr. 109/7) på rammetillatelse for mur og terrenginngrep ved Fleslandsvegen 100 (gbnr. 109/295). Tiltaket omfatta fjerning av lausmassar og berg, og oppføring av støttemur på inntil 2–3 m og om lag 28 m lengde for å sikre huset; tiltaket er utført. Klagen meiner tiltaka er for omfattande, påverkar overvatn, stabilitet, nabotomt og trafikkbruk. Fagetaten og byrådet vurderer at merknadene er vurderte og handtert, at overvasshandtering og stabilitet er dokumentert, og at omsyna bak LNF-formål og avstandsregelen ikkje blir vesentleg tilsidesett. Byrådet tilrår at utvalet opprettheld vedtaket frå 05.03.2026 og ikkje tek klagen til følgje.
Saken gjelder klage fra nabo på byrådens dispensasjonsvedtak av 23.03.2026 for Laksevåg gnr.129 bnr.108. Dispensasjon ble gitt fra krav om bebyggelsesplan/detaljregulering for boligbebyggelse; klager mener tiltaket vil ødelegge kollen, gi for høy byggehøyde, skape trafikk- og veisikkerhetsproblemer og tilsidesette naturinteresser. Fagetater, fylkeskommune og Bymiljøetaten frarådet dispensasjon. Byrådet opprettholder vedtaket, legger vekt på at arealbruken er avsatt til boligformål, at avkjørsel skal opparbeides som regulert, og at hensyn til kollen kan ivaretas i byggesak; klagen tas ikke til følge.
Klage fra nabo på vedtak av 29.04.2026 som ga dispensasjon for nytt næringsbygg (BRA 2 094 m²), terrenginngrep og parkeringsplass på Hillerenveien 102. Dispensasjonene gjelder arealformål kjøreveg, byggegrense og avkjørselspunkt. Klager påpeker økt trafikk, støy, terrenginngrep og tap av utsikt/bokvalitet. Fagetaten og byrådet vurderer at bygget er flyttet slik at regulert grøntområde ikke berøres, at tiltaket er i samsvar med næringsformålet, og at fordelene (bedre arealutnyttelse, styrking av næringslivet og bedre trafikkmønster) klart overstiger ulempene. Byrådet tilrår å opprettholde vedtaket og ikke ta klagen til følge.
Saken gjelder klage på rammetillatelse og dispensasjon fra byggegrense for oppføring av en vertikaldelt tomannsbolig med tilhørende uteareal, parkering og terrenginngrep på gnr. 40 bnr. 1749. Naboer har klaget på visuelle forhold, takterrasser og økt innsyn. Fagetaten og byrådet mener søknaden er forbedret, terrengtilpasning og inntrinnede, reduserte takterrasser gir akseptable visuelle kvaliteter og at avstandskrav er overholdt. Byrådet foreslår å opprettholde vedtaket av 16.01.2026; klagene tas ikke til følge.
Saken gjelder klage fra naboer på rammetillatelse for fasadeendring ved innsetting av takvindu mot øst i Lille Øvregaten 12 (gnr.166/319). Opprinnelig vedtak 27.05.2025 godkjente tiltaket, klager kom 24.06.2025. Byantikvaren ga først ingen innvendinger, men senere uttrykte bekymring for innsyn og kulturmiljø. Utvalg endret vedtak 05.02.2026 for å avslå takvinduet, men Statsforvalteren opphevet dette 28.05.2026 pga. mangelfull begrunnelse. Byrådet anbefaler å opprettholde vedtaket fra 27.05.2025. Konsekvenser: hvis takvinduet nektes, må godkjenningen av ny boenhet og dispensasjoner revurderes, da takvinduet anses nødvendig for å oppfylle TEK17’s lyskrav.
Vedtaksforslag: Saker til eventuelt fremsettes i møtet. Bakgrunn: Dokumentet er møteinnkalling/agenda for «Eventuelt UMBY 10.09.2026» datert 19. juni 2026 og underskrevet av rådgiver Andreas Berg; det opplyses at dokumentet er godkjent elektronisk. Konsekvenser: Gir anledning til å ta opp saker under eventuelt i møtet uten forhåndsdefinert saksliste.
torsdag 10. september kl. 16:00 · 21 saker
Sak 78/26 viser innkomne svar på skriftlige spørsmål til utvalg for helse og sosials møte 9. september 2026. Dokumentet angir at spørsmål som er besvart siden forrige møte er knyttet til saken, og at spørsmålsstiller kan stille oppfølgingsspørsmål i møtet. Skriftlige spørsmål legges løpende inn i spørsmålsregisteret hos bystyrets kontor; det vises til registerets søkefunksjon. Dato: 2. september 2026.
Saken gjelder godkjenning av protokollene fra utvalg for helse og sosial sitt møte 3. juni og 17. juni 2026. Vedlagte protokoller ble lagt fram og godkjent i møtet. Forslaget til vedtak var at protokollen ble godkjent; dokumentet er datert 2. september 2026 og signert elektronisk av Ragnhild Hvoslef Krüger, seniorrådgiver. Vedlegg: protokoller.
Dokumentet er en oversikt over saker til gjennomsyn for utvalg for helse og sosial, datert 9. september 2026. Det opplyser at sakene er knyttet som vedlegg og angir registreringsdato 2. september 2026. Dokumentet er utarbeidet og elektronisk godkjent av Ragnhild Hvoslef Krüger, seniorrådgiver.
Byrådet legger fram «Rehabilitering først. Strategi for rehabilitering i Bergen kommune 2026–2032» for bystyret, som erstatter handlingsplanen fra 2017–2021. Strategien retter seg mot rehabilitering for voksne og eldre ved nedsatt funksjonsevne, med prinsipper om bærekraft, likeverdighet, helhet og samarbeid på tvers av tjenester. Hovedmålene er brukermedvirkning, rett tjeneste til rett tid, helhetlig samordnet innsats og kunnskapsbasert/nytenkende rehabilitering. Strategien har ingen økonomiske konsekvenser i seg selv; konkrete tiltak skal utvikles og gjennomføres innen eksisterende budsjettrammer og videreføres i samarbeid med brukere, fagmiljø og helsefellesskapet.
Representantforslag fra syv bystyrerepresentanter om å styrke kvinnehelse i Bergen. Forslaget viser til Kvinnehelseutvalgets rapport, peker på behov for mer forskning, forebygging og lokale behandlingstilbud, og vil gi bedre helse, redusert sykefravær og lavere kostnader. Forslagsstiller ber byrådet legge fram sak om videre løft for kvinnehelse og vurdere å opprette en søknadsbasert pott for kvinnehelsetiltak. Forretningsutvalget har oversendt forslaget til byrådet for utredning, bedt om notat innen 23.09.2026 og at utvalg for helse og sosial avgir innstilling.
Forslaget ber om et toårig prøveprosjekt med tverrfaglige helsekontroller i småbarnsavdelinger (1–3 år) i utvalgte barnehager. Kontrollene skal gjennomføres årlig i barnehagen som ressurssamtaler med foresatte, og teamet omfatter helsesykepleier, barnehagelærer, PPT-rådgiver, familieveileder og ved behov fysioterapeut/ergoterapeut. Prosjektet skal være forebyggende og veiledende, ikke diagnostisk, bygge på Arne Holtes syv psykiske helserettigheter og organiseres i samarbeid mellom barnehage, helsestasjon, PPT og foreldreveiledningstjenester. Effekter vurderes etter to år med indikatorer som henvisninger til PPT/BUP, foreldrefølelse av trygghet og behov for spesialpedagogiske tiltak; gjennomføres innen eksisterende økonomiske rammer.
Bergen kommune gir høringsuttalelse til Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for utredning, oppfølging og behandling av kvinner med endometriose og adenomyose. Kommunen støtter behovet for retningslinjen, anbefalingene om rutiner i kommune- og spesialisthelsetjenesten, tidlig henvisning ved manglende effekt av behandling, tverrfaglig tilbud, og inkludering av personer med relevant biologisk kjønn uavhengig av juridisk kjønn. Kommunen fremhever behov for psykososial støtte og sexologisk rådgivning, tidlig fertilitetsvurdering ved mistanke om påvirket fruktbarhet, og ber om en kortversjon/flytskjema for praktisk bruk i helsetjenesten.
Saken gjelder høring på Helsedirektoratets forslag for å styrke barn og unges rettssikkerhet ved tvangsbruk i psykisk helsevern. Direktoratet foreslår blant annet et nytt kapittel 2A i psykisk helsevernloven, fortsatt krav om foreldresamtykke for barn under 16, at faglig ansvarlig treffer vedtak om gjennomføringstiltak, mer veiledning til tjenester og kontrollkommisjon, og veiledning til foreldre. To alternativer for 12–16-åringer presenteres; Bergen kommune støtter alternativ 1 (vedtak av faglig ansvarlig og overprøving av kontrollkommisjon) og en flytende nedre aldersgrense som vektlegger barnets mening etter alder og modenhet.
Forslaget er Bergen kommunes høringsuttalelse til den nye nasjonale retningslinjen for oppfølging av premature og nyfødte med økt risiko for nevrologiske senfølger. Byrådet støtter retningslinjen som oversiktlig og kunnskapsbasert, og fremhever styrket samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, kontaktpunkter og tidlig involvering som positive grep. Kommunen ber om klarere ansvar for informasjonsutveksling (ikke å legge dette på foreldre), standardiserte epikriser, tydeligere presisering av bruk av korrigert alder og bedre vekt på psykomotorisk utvikling og fysisk aktivitet. Konsekvenser er behov for økt kompetanse og tverrfaglig samarbeid i helsestasjonen, samt krav til bedre systemer for informasjonsdeling og avklaring av roller for å sikre likeverdig og målrettet oppfølging.
Byrådet støtter innføringen av forordning (EU) 2025/327 om det europeiske helsedataområdet, og fremmer høringsuttalelse med vekt på praksis og konsekvenser for kommunen. Forslaget understreker gevinster for pasientbehandling og forskning, særlig ved tverrnasjonal tilgang til data og bedre utnyttelse av kommunale helsedata. Bergen kommune ønsker at dagens helseregisterregulering og tilgjengeliggjøringsløsninger videreføres parallelt, at statlig sentralisering og avklaring av helsedatatilgangsorgan skjer, at gebyrer for offentlige aktører og undervisningssektor reduseres, og at nasjonale rundskriv heller enn lovendringer brukes for definisjoner. Kommunen ber om økonomisk kompensasjon og nasjonale krav mot leverandører for tekniske tilpasninger.
Saken gjelder Bergen kommunes høringsuttalelse til NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen». Byrådet støtter hovedgrepene: et målrettet samfunnsoppdrag, et nasjonalt praksisnært program og et nasjonalt skaleringsfond, samt vekt på innovasjon, forebygging, pårørendes vilkår og digitalisering. Bergen fremhever behovet for tydeligere organisatoriske og styringsmessige forutsetninger for digital transformasjon, dataforvaltning, nasjonal rolle- og ansvarsdeling, og at finansiering må følges av arkitektur, standarder og juridisk støtte for skalering.
Saken gjelder forslag fra Barne- og familiedepartementet om å åpne for at kommunale botiltak med døgnbemanning kan brukes ved omsorgsovertakelser, også akutte, som alternativ til fosterhjem eller institusjon. Bergen kommune støtter at disse tiltakene kan være nyttige for noen barn og unge og at målgruppen bør være klart avgrenset, men understreker behovet for statlig finansiering, tydelig ansvarsdeling og vurdering av risiko for oppgave- og kostnadsoverføring fra stat til kommune.
Saken gjelder høring av forslag om å gjøre barnetillegget til uføretrygd universelt og standardisert i stedet for behovsprøvd. Departementet foreslår 0,15 G per barn per ufør forsørger (ca. 19 200 kr/år), ingen behovsprøving, begge foreldre får tillegget ved begge er uføre, med tre års overgangsordning og anslått merutgift på ca. 100 mill. Bergen kommune støtter mål om bedre arbeidsinsentiver og enklere regler, men påpeker at reformen svekker treffsikkerheten, kan ramme enslige forsørgere og anbefaler skjerming eller tilleggsstøtte for utsatte familier.
Saken er Bergen kommunes høringsuttalelse til departementets forslag om endringer i forskrift om lån fra Husbanken. Hovedforslagene omfatter tre deler: endringer i lån til boligkvalitet (inkl. åpning for transformasjon til boliger og strengere klimakriterier), endringer i startlån (tydeliggjøring av kommunenes handlingsrom, individuell vurdering av betjeningsevne, regler om nedbetalingstid og unntak fra kommunale retningslinjer) og rettelser/mindre endringer. Bergen støtter flere forslag, ønsker presiseringer om kommunalt selvstyre, kritiserer enkelte detaljert reguleringer (bl.a. om midlertidige inntekter og krav om to netto månedslønner som egenkapital) og peker på konsekvenser som økte felleskostnader ved oppgraderinger og behov for tilpasning i Husbanken og kommunal saksbehandling.
Sak om sluttmelding for investeringsprosjektet D0510 Steinsvikkroken botiltak. Prosjektet omfattet nybygg på Sandsli med seks utleieboliger og personalbase for personer med utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser, gjennomført som totalentreprise og overlevert i 2025. Evaluering ga snittscore 4,6 og bygget oppfyller TEK17 og Husbankens krav. Prosjektkostnaden endte på 72,6 mill. kr inkl. mva, med Husbanktilskudd på 11,5 mill., og et mindreforbruk på ca. 4,8 mill. i forhold til justert budsjett (77,4 mill.). Byrådet anbefaler godkjenning av sluttmelding, avsetning på 0,3 mill. til gjenstående forpliktelser og at resterende mindreforbruk (~4,5 mill.) tilbakeføres ved neste anledning.
Saken gjelder anmodning om å øke investeringsrammen for Nedre Totland bofellesskap (gnr/bnr 57/6) med 31,4 mill. kr, fra opprinnelig P85 104,5 mill. til ny P85 135,9 mill., etter at totalentreprenør gikk konkurs i januar 2026 og arbeidet stanset. Prosjektet, som skal gi seks boliger og en tjenestebase for personer med psykisk utviklingshemming, har fått forsinkelse på om lag ett år; antatt sluttkostnad er 135,9 mill. kr og P50 settes til 119,7 mill. kr. Økningen innebærer økte rente- og avdragskostnader (samlede kapitalkostnader anslått til 179,6 mill. over nedbetalingsperioden). Byrådet anbefaler at økningen bevilges, og at udekket behov innarbeides i handlings- og økonomiplan 2027–2030.
Byrådet rapporterer etter kommuneloven §10-2 at det i første halvår 2026 ble fattet 150 vedtak, fordelt på hovedkategorier som byutvikling (35), høringsuttalelser (28), tilskudd (9), forkjøpsrett (8) og diverse (47). Byrådet konkluderer med at det ikke har fattet vedtak av prinsipiell betydning, da slike saker etter gjeldende reglement tilligger bystyret, og at rapporteringen ikke har økonomiske konsekvenser.
Forslaget orienterer bystyret om Bergen kommunes økonomiske status og utsikter for 2026. Saken konkluderer med at kommunen fortsatt står i en krevende situasjon til tross for resultatforbedring i 2025, særlig på grunn av høy vekst i pleie- og omsorgsutgifter, høyt investeringsnivå og økende gjeldsgrad. Byrådet anbefaler fortsatt omstilling, lavere investeringsnivå og styrking av økonomisk handlingsrom, samt at saken legges til grunn for arbeid med Handlings- og økonomiplan 2027–2030.
Saken gjelder en ny særavtale i Helsefellesskapet i bergensområdet om samarbeid ved høynet beredskap, sikkerhetspolitiske kriser og krig. Strategisk samarbeidsutvalg sluttet seg til avtalen i mars 2026, og byrådet ber bystyret slutte seg til avtalen. Avtalen skal klargjøre ansvar og roller, etablere en koordineringsgruppe, kreve samordnede beredskapsplaner, øvelser og kompetanseheving, samt regulere mobilisering av personell og samhandling med nasjonale myndigheter og Forsvaret. Den vil ikke i seg selv medføre økonomiske konsekvenser for Bergen kommune; endringer må vurderes ved fremtidig økonomiplan. Avtalen trer i kraft når alle parter har signert.
Saken gjelder rullering av planene for forvaltningsrevisjon og eigarskapskontroll 2024–2028. Kontrollutvalet skal rullere planane seinast hausten 2026 og føreset at risiko- og vesentlegvurderingar oppdaterast. Vedteke budsjett for revisjonstenester i 2026 er om lag 11 millionar kroner per år, med rom for kring 8–9 bestillingar årlig. Kontrollutvalet foreslår open prosess der medverknadsråd og bystyreutval gir innspel, før bystyret får saka til orientering og sluttbehandling hausten 2026.
Saken følger opp forvaltningsrevisjonens anbefalinger om kommunens kommunikasjon med innbyggerne. Byrådsleder redegjør for tiltak innen klart språk, universell utforming, opplæring, tjenesteavtaler for Innbyggerservice, inkludering av ikke-digitale brukere, krisekommunikasjon ved bortfall av elektroniske kanaler (EKOM) med etablering av fysiske informasjonspunkter, testing mot målgrupper med særskilte behov, og styring av bruk av kunstig intelligens. Kontrollutvalgets sekretariat vurderer at byrådets svar er dekkende, anbefaler oversendelse til bystyret og foreslår at kontrollutvalget tar tilbakemeldingen til orientering.
Kommunale beslutninger kan påvirke nærmiljøet lenge før de når avisforsidene. Velg én bydel, ett distriktsområde eller ett tema, så sender vi e-post når en ny relevant sak registreres.
Oppdag saken mens dokumentene ligger til behandling – ikke først etter at avgjørelsen er tatt.
Følg bare stedet du bor eller temaet du bryr deg om. Du kan opprette flere separate abonnementer.
Når flere kan finne, forstå og kontrollere beslutningsgrunnlaget, blir det lettere å delta og holde de folkevalgte ansvarlige.
Neste i kommunesalen – Bergen er en uavhengig betatjeneste som senker terskelen for innsyn i lokalpolitikken. Den erstatter ikke kommunens dokumenter, formelle varsler eller høringer; den hjelper deg å finne dem, forstå hovedtrekkene og følge utviklingen over tid.
En automatisk scanner ser etter nye politiske møter og journalposter hvert 20. minutt på dagtid.
Oppsummeringen merkes tydelig som KI-generert. Den kan inneholde feil og må kontrolleres mot originaldokumentet.
Område- og kategorireglene kobler nye saker til abonnementet ditt. Tvil og tilfeldige stedsomtaler skal filtreres bort.
Hver sak lenker til kommunens dokumenter. Etter møtet kobles publiserte vedtak og voteringer tilbake til saken.